Hopp til innhold

HR-1989-161-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-01-26
Publisert: HR-1989-00161s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 161/1989, jnr 16/1989.
Parter:
Forfatter: Røstad, Philipson, Dolva
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §350


Lofoten herredsrett avsa den 24 november 1988 dom med denne domsslutning:

A, født xx.xx.1967 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §5, jfr. skiltregler fastsatt av samferdselsdepartementet 10. oktober 1980, jfr. skilt 362 "fartsgrense" til en ubetinget bot stor kr. 5.000,- - kronerfemtusen - subsidiært fengsel i 18 - atten - dager.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har fremsatt ankeerklæring, som kjæremålsutvalget finner må oppfattes både som begjæring om fornyet behandling for lagmannsrett og som anke over saksbehandlingen og straffutmålingen. Begjæringen om fornyet behandling er avslått ved særskilt beslutning av kjæremålsutvalget i dag. Vilkåret for å tillate lagmannsrettsbehandling forelå ikke, idet domfelte har erkjent å ha overtrådt hastighetsbestemmelsene.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken over straffutmålingen bør tas til følge, og at vilkårene for at utvalget avgjør saken er til stede, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.

Domfelte er funnet skyldig i å ha kjørt med større fart enn angitt ved trafikkskilt på en veistrekning, hvor høyeste lovlige fart var angitt til 60 km/t. Det er uenighet om hvor høy hastighet domfelte holdt ved anledningen. Herredsretten har overensstemmende med politiets forelegg lagt til grunn at domfelte kjørte med en hastighet av 98 km/t. Domfelte har hevdet at han holdt en hastighet av 70-75 km/t. Det er således på det rene at domfelte holdt høyere hastighet enn lovlig, og derved overtrådte de lovregler som tiltalen gjelder. Spørsmålet om hvor høy hastigheten var, har bare betydning for straffutmålingen. De påberopte saksbehandlingsfeil knytter seg til forhold som har betydning i den forbindelse.

Domfelte har i ankeerklæringen påpekt flere momenter som etter hans mening underbygger at målingen har vist for høy hastighet, blant annet at målingen ved hjelp av stoppeklokker ble utført av en tjenestemann, mens det ifølge instruksen skal være to. Han har også fremholdt at det er bragt på det rene at hans bil ikke har kunnet holde en så høy fart som angitt i forelegget og dommen.

Kjæremålsutvalget finner at det kan være tvil med hensyn til hvilken hastighet domfelte hadde ved anledningen. Utvalget finner på denne bakgrunn at man ved straffutmålingen ikke bør legge til grunn høyere hastighet enn 75 km/t, og at straffen da passende kan settes til en bot på kr 1.200.