HR-1989-1642-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-09 |
| Publisert: | HR-1989-01642s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1642/1989, jnr 831/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1956, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jf §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §12 tredje ledd.
Sunnhordland forhørsrett avsa 25. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
Politiet kan holde førerkortet til A, født xx.xx.1956, X, beslaglagt inntil straffesak mot han er endelig avgjort.
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 1. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes".
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten har vurdert loven uriktig, og at han ikke med skjellig grunn kan mistenkes for å ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand, blant annet fordi det foreligger motstridende vitneforklaring om dette og fordi det ikke er tatt blodprøve av ham.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Siktede har erklært kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har Høyesteretts kjæremålsutvalg etter straffeprosessloven §388 begrenset kompetanse. I den foreliggende sak kan utvalget bare prøve om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling, eller om lag mannsretten har lagt en uriktig tolking av en lovforskrift til grunn for sin avgjørelse. Kjæremålsutvalget er etter loven avskåret fra å prøve bevisbedømmelsen og den konkrete anvendelsen av loven.
Den kjærende part har ikke hevdet at det foreligger noen feil som utvalget i medhold av straffeprosessloven §388 kan prøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmeig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.