Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-04-06
Publisert: HR-1989-00167k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 167 K/1989, jnr 107/1989
Parter: Torgny Hanisch' konkursbo (advokat Knut Ro) Hjelpeintervenient: advokat Torgny Hanisch mot I/S Natlandsbygg v/Christiania Bank og Kreditkasse (advokat Roar Bjerknes).
Forfatter: Sandene, Hellesylt, Gjølstad
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §164, §405, §406, §407


Interessentskapet Natlandsbygg, representert ved Christiania Bank og Kreditkasse, (interessentskapet) overtok ved hjemmelsog disposisjonserklæring 10. desember 1986 den rettslige og faktiske råderett over en parsell av gnr 7 bnr 1 i Bergen, som senere har fått bnr 131. Hjemmels- og disposisjonserklæringen er utstedt av Torgny Hanisch' konkursbo ved bobestyreren (konkursboet).

Da konkursboet nektet å overskjøte parsellen slik det var bestemt i hjemmels- og disposisjonserklæringen, krevet interessentskapet dom for at det var eier av, og hjemmelsberettiget til, gnr 7 bnr 131, subsidiært at konkursboet pliktet å overskjøte parsellen vederlagsfritt.

I tilsvaret påstod konkursboet seg frifunnet samtidig som det reiste motsøksmål med påstand om at skjøtet til interessentskapet på gnr 11 bnr 293 i Fana skulle slettes.

I senere prosesskrift krevet interessentskapet midlertidig forføyning gående ut på at hjemmelen til gnr 7 bnr 131 skulle overføres til interessentskapet mot sikkerhetsstillelse.

Etter muntlig forhandling avsa Oslo byrett 30. mai 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Saksøkte frifinnes.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Interessentskapet påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 8. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Torgny Hanisch' konkursbo v/bobestyreren forpliktes til å overføre ubetinget hjemmel til gnr 7 bnr 131 i Fana/Bergen til I/S Natlandsbygg ved Christiania Kreditkasse.

2. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.

3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.

Konkursboet påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil rettsanvendelse. Advokat Torgny Hanisch erklærte hjelpeintervensjon til støtte for den kjærende part.

Interessentskapet tok til motmæle og hevdet at lagmannsrettens avgjørelse bygget på riktig lovtolking.

Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa den 15. desember 1988 kjennelse med slik slutning: "1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Torgny Hanisch' konkursbo og Torgny Hanisch en for begge og begge for en til I/S Natlandsbygg v/ Christiania Bank og Kreditkasse 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Forøvrig bærer hver part sine saksomkostninger." Det nærmere saksforhold og utvalgets begrunnelse framgår av kjennelsen.

I prosesskrift til Høyesteretts kjæremålsutvalg 30. januar 1989 har advokat Torgny Hanisch framsatt en lang rekke anførsler i forbindelse med kjennelsen, som munner ut i en begjæring om at utvalget må omgjøre sin kjennelse. Denne hevdes å være prosessledende, og vilkårene for å omgjøre den hjemlet i tvistemålsloven §164 tredje ledd. I brev 2. februar 1989 fra justissekretæren i Høyesterett ble advokat Hanisch meddelt at utvalget ikke hadde kompetanse til å omgjøre sin kjennelse.

I prosesskrift av 7. mars 1989 har advokat Hanisch bedt om at hans begjæring behandles og avgjøres av utvalget ved kjennelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at kjennelsen av 15. desember 1988 ikke kan omgjøres av utvalget da den ikke er en slik prosessledende kjennelse hvor ingen ervervet rett er til hinder for omgjøring, jf tvistemålsloven §164 tredje ledd. Når advokat Hanisch nå begjærer å få en avgjørelse truffet av utvalget ved kjennelse, finner utvalget å måtte oppfatte hans prosesskrift som en begjæring om gjenopptakelse, som i tilfelle måtte være grunnlaget om utvalget skulle kunne omgjøre kjennelsen. Utvalget finner ikke grunn til å gjengi de anførsler advokat Hanisch er kommet med da det er helt klart at disse verken enkeltvis eller samlet inneholder noe som etter tvistemålsloven §405, §406 og §407 kan danne grunnlag for gjenopptakelse. Begjæringen må derfor bli å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.