HR-1989-178-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-13 |
| Publisert: | HR-1989-00178k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 178 K/1989, jnr 86/1989 |
| Parter: | Elsa Marie Hauge og Grete Hauge (advokat Anne-Brit Olsson) mot Jon Kristian Skei (advokat Odd Husby). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Hellesylt, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, Tvistemålsloven (1915), §404 |
Ved stevning til Stjør- og Verdal herredsrett 1. desember 1987 gikk Elsa Marie Hauge og Grete Hauge til søksmål mot Jon Kristian Skei. Søksmålet gjaldt erstatning for påstått urettmessig hugging av trær på saksøkers hyttetomt. Det ble lagt ned påstand om erstatning begrenset oppad til kr 50.000. Saksøkte, Jon Kristian Skei, påstod seg frifunnet. Det ble fra begge sider lagt ned påstand om saksomkostninger.
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 20. juni 1988 dom i saken med slik slutning: "1. Jon Kristian Skei tilpliktes å betale i erstatning til Elsa Marie og Grete Hauge kr. 5.000-femtusenkroner-.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
3. ..." Else Marie Hauge og Grete Hauge påkjærte herredsrettens avgjørelse, for så vidt gjaldt saksomkostningsspørsmålet, til Frostating lagmannsrett som 24. januar 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
Kjennelsen ble avsagt under dissens. I flertallets begrunnelse blir det pekt på at det var tvist om de prinsipper som skulle legges til grunn ved erstatningsutmålingen.
Herredsretten hadde anvendt de prinsipper som saksøkte hevdet var de riktige og kom dermed til et erstatningsbeløp som lå vesentlig lavere enn det erstatningsbeløp som ville ha blitt resultatet såfremt de prinsipper som saksøkeren påsto anvendt var blitt fulgt. På denne bakgrunn fant flertallet at herredsretten korrekt hadde anvendt tvistemålsloven §174 første ledd ved saksomkostningsavgjørelsen.
Lagmannsrettens mindretall kom til at saksomkostningsspørsmålet skulle ha vært avgjort i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172.
Når det gjelder partenes anførsler og rettens begrunnelse forøvrig, vises det til herredsrettens og lagmannsrettens premisser.
Elsa Marie Hauge og Grete Hauge har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet blir det gjort gjeldende at lagmannsretten har foretatt feil lovanvendelse av tvistemålsloven §172. Det heter videre: "Den kjærende part kan ikke se at det er premissene for erstatningsutmålingen, slik lagmannsretten har lagt til grunn, som skal være avgjørende for hvorvidt en sak er vunnet eller tapt i relasjon til Tvistemålsloven. §172." Etter de kjærende parters oppfatning er det lagmannsrettens mindretalls syn og premisser som er det riktige i denne saken.
Forøvrig gjelder de kjærende parters anførsler tidspunktet for når kravet om erstatning først ble reist.
De kjærende parter har lagt ned slik påstand: "1. Elsa Marie Hauge og Grete Hauge tilkjennes saksomkostninger for Herredsretten i overensstemmelse med fremlagt salæroppgave.
2. Elsa Marie Hauge og Grete Hauge tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken for Lagmannsretten med kr. 2.200,- (salær kr. 1.500,- og gebyr kr. 700,-) og for Høyesterett med kr. 1.500,- (med tillegg av rettens gebyrer)." Kjæremålsmotparten gjør i sitt tilsvar gjeldende at lagmannsrettens flertalls lovanvendelse er korrekt. De øvrige anførsler angår spørsmålet om erstatningskravets størrelse og grunnlag.
Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse pkt. 1 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken for Lagmannsretten med kr 1.000,- og for Høyesterett med kr 1.500,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Dette innebærer at utvalget ikke kan overprøve lagmannsrettens konkrete anvendelse av tvistemålsloven §172, men bare om lagmannsretten har tolket lovbestemmelsen riktig, jf §404 nr 3.
Lagmannsretten - flertallet - legger til grunn at det for herredsretten var uenighet mellom partene om de rettslige prinsipper for utmåling av erstatningen. Flertallet uttaler videre: "Retten anvendte de prinsipper som saksøkte hevdet var de riktige og kom dermed til et erstatningsbeløp som lå vesentlig lavere enn det erstatningsbeløp som ville ha blitt resultatet såfremt de prinsipper som saksøkeren påsto anvendt var blitt fulgt. På denne bakgrunn kan det forholdet at saksøkeren har nedlagt påstand om å bli tilkjent erstatning fastsatt etter rettens skjønn ikke medføre at saken kan anses som fullt ut vunnet av ham, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd. Saken må i et slikt tilfelle anses som delvis vunnet og delvis tapt, og herredsretten har korrekt anvendt tvistemålsloven §174 første ledd ved saksomkostningsavgjørelsen." Utvalget kan ikke se at lagmannsretten ved sin uttalelse har lagt til grunn en uriktig tolking av tvistemålsloven §172.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse bør bli stående. For utvalget tilkjennes kjæremålsmotparten saksomkostninger med kr. 1.500,-
Kjennelsen er enstemmig.