Hopp til innhold

HR-1989-184-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-04-13
Publisert: HR-1989-00184k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 184 K/1989, jnr 106/1989
Parter: Vivian Hilsen mot Knut Bakken, Sigurd Kristiansen og Narve Sørensen (advokat Christopher Gallaher).
Forfatter: Sandene, Schweigaard Selmer, Gjølstad
Lovhenvisninger: Servituttlova (1968) §5, §18, §19, §6


Sandefjord byrett avholdt 13. mai 1988 skjønn i medhold av servituttloven §5 og §6 jf §18 og §19 i sak mellom saksøkerne Knut Bakken, Sigurd Kristiansen og Narve Sørensen og saksøkte Vivian Hilsen, Vigdis Christiane Hilsen, Gunnar Hilsen og Robert Hilsen v/verge.

Skjønnsbegjæringen gjaldt gnr 87 bnr 14 i Sandefjord, en parsell med en bredde på ca 5 m og lengde på ca 40 m. Saksøkerne har veirett over denne eiendommen og ønsket nå å utvide veien blant annet med grøfting på siden. Byretten la til grunn at parsellen er eid av Vigdis Christiane Hilsen, Gunnar Hilsen og Robert Hilsen og at Vivian Hilsen har bruksrett til parsellen. Parsellen grenser opp mot Vivian Hilsens eiendom gnr 87 bnr 210.

Sandefjord byrett ga saksøkerne medhold i deres krav om omskiping. Vigdis Hilsen, Gunnar Hilsen og Robert Hilsen ble tilkjent en erstatning på kr 2.000,-.

Vivian Hilsen begjærte overskjønn. Hun hevdet at veiretten heftet på gnr 87 bnr 210 og ikke på gnr 87 bnr 14 som byretten hadde lagt til grunn.

Agder lagmannsrett avsa 16. januar 1989 beslutning med slik slutning: "Vivian Hilsens begjæring om overskjønn kan bare fremmes med samtykke fra lagmannen i Agder." Lagmannsretten fant det unødvendig å ta stilling til hvorvidt en del av det omskipede arealet ligger inne på Vivian Hilsens eiendom gnr 87 bnr 210, da det for omskiping etter servituttloven §5 og §6 er uten betydning om veigrunnen tilhører bnr 14 eller bnr 210. Spørsmålet har bare betydning for hvem av de saksøkte som eventuelt tilkommer erstatning. Det kunne, etter lagmannsrettens oppfatning, åpenbart ikke bli snakk om noen erstatning for Vivian Hilsen på over kr 15.000,-.

Lagmannen ved Agder lagmannsrett avsa 17. januar 1989 beslutning med slik slutning: "Samtykke til fremme av saken blir ikke gitt." Agder lagmannsrett avsa så 17. januar 1989 kjennelse med slik slutning:

1. Overskjønnesbegjæringen avvises.

2. ...

Lagmannsrettens beslutninger og kjennelse ble forkynt for Vivian Hilsens prosessfullmektig 20. januar 1989. Vivian Hilsen henvendte seg ved brev datert 4. februar 1989 til Agder lagmannsrett. Brevet innkom retten 7. februar. I brevet heter det blant annet:".., og søker med denne ansøkelsen om og få ta opp min sak for Lagmannsretten." Som vedlegg til brevet fulgte en takst som konkluderer med at verdien av arealet som beslaglegges ved veiutvidelsen utgjør kr 4.000,-.

Agder lagmannsrett tilskrev Vivian Hilsen ved brev 14 februar 1989. I brevet heter det blant annet:

"Jeg viser til Deres brev av 4. d.m. samt til senere telefonsamtale, hvor jeg fikk forståelsen av at De ønsker brevet oppfattet som et kjæremål over lagmannsrettens avvisningskjennelse av 17. f.m. Jeg bemerker i den forbindelse at fristen for kjæremål gikk ut 3. februar,.. - - De bør i tilfelle få en advokat til å hjelpe Dem med å sette opp en formell kjæremålserklæring til Høyesteretts kjæremålsutvalg, med påvisning av at den endring av saksøkerens veirett som Sandefjord byrett har gitt tillatelse til representerer et inngrep overfor Dem som tilsvarer minst kr. 15.000,- i erstatning. De må i tilfelle også begjære oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfristen, jfr. foran.

De gis frist for dette til 2 uker fra i dag." Den 27. februar 1989 mottok Høyesterett kjæremålsutvalg et kjæremål fra Vivian Hilsen datert 25. februar 1989. I kjæremålet heter det: "I kjennelse av Agder Lagmannsrett datert 14. februar 1989 ble krav om overskjønn avvist med den begrunnelse at tvistegjenstandens verdi var under kr. 15.000,-. Vedlagt følger en beskrivelse av saken på 11 sider som jeg selv har satt opp. Den konkluderer med at den endring av saksøkerens veirett som Sandefjord Byrett har gitt tillatelse til representerer et inngrep overfor meg som tilsvarer minst kr. 16.250,-. Jeg ber om at Agder lagmannsrett tar overskjønnet opp til realitetsbehandling." Kjæremålsmotpartene har i tilsvar gjort gjeldende at kjæremålet må avvises da det er for sent fremsatt.

Under enhver omstendighet er lagmannsrettens avvisningskjennelse riktig da verdien av arealet ikke er over kr 4.000,-.

Prinsipalt.

Vivian Hilsens kjæremål avvises.

Subsidiært.

Agder lagmannsretts avvisning i kjennelse 17. januar 1989 stadfestes.

For begge tilfeller:

Vivian Hilsen dømmes til å betale sakens omkostninger, som pr. idag utgjør kr 500,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Fristen for kjæremål over lagmannsrettens avvisningskjennelse utløp 3. februar 1989 i det Vivian Hilsens prosessfullmektig vedtok forkynnelse 20. januar 1989. Vivian Hilsens brev av 4. februar 1989, som er oppfattet som et kjæremål over avvisningskjennelsen, er fremsatt etter fristens utløp.

Kjæremålet må etter dette avvises.

Vivian Hilsen pålegges å erstatte motpartens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 500,-.

Kjennelsen er enstemmig.