HR-1989-187-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-13 |
| Publisert: | HR-1989-00187k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 187 K/1989, jnr 85/1989 |
| Parter: | Henry Andreassen (advokat Tom Faye) mot Inge Leirheim (advokat Trond Lexau v/adv Ivar Winjum). |
| Forfatter: | Sandene, Schweigaard Selmer, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §249, §175, §180 |
Ved rettskraftig uteblivelsesdom av 22. mars 1985 ble det fastslått at Inge Leirheim har et krav på tilsammen kr 122.500 med tillegg av renter mot Henry Andreassen. For å sikre kravet fremsatte Inge Leirheim 6. desember 1988 begjæring om arrest i en borerigg, type Atlas Copco Rock 712 HC - 01, 1986 modell, som skulle tilhøre Henry Andreassen.
Uten å innkalle til muntlig forhandling avsa Bergen namsrett 7. desember 1988 arrestbeslutning med slik slutning:
1. Til sikring av et krav stort kr 122.500, med tillegg av renter gis Inge Leirheim arrest i borerigg type Atlas Copco Rock 712 HC-01, 1986 mod. tilhørende Henry Andreassen.
2. Såframt noen av partene forlanger det vil namsretten innkalle til muntlig forhandling om arrestens lovlighet herunder saksomkostningsavgjørelsen, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §249 annet ledd.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Arrest ble tatt 8. desember 1988 av namsmannen i nevnte borerigg som befant seg på Øvre Kråkenes i Bergen. Inge Leirheim satte seg i besittelse av boreriggen og transporterte den bort på eget ansvar.
Den 8. desember 1988 fremsatte Henry Andreassen begjæring om muntlige forhandlinger. Etter å ha holdt muntlige forhandlinger 15. desember 1988 avsa Bergen namsrett 20. desember 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Bergen namsretts arrestbeslutning av 7. desember 1988 oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Inge Leirheim påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 10. februar 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens beslutning av 7. desember 1988 pkt. 1 om arrest i borerigg for Inge Leirheims krav mot Henry Andreassen, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for namsrett eller lagmannsrett.
Saksforholdet fremgår av de nevnte avgjørelser.
Henry Andreassen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Andreassen gjør gjeldende at boreriggen aldri har tilhørt ham. Riggen tilhører Jacob Skoge som hadde gitt Andreassen i oppdrag å selge den. Det var avtalt at Andreassen skulle stå for salget utad. Som en naturlig konsekvens av dette skulle Andreassen formulere salgskontrakten i eget navn. Både Inge Leirheim og K. Lie som proforma hadde meldt seg som kjøper, er klar over at boreriggen ikke tilhører Andreassen, men presser situasjonen til det ytterste med sikte på at Andreassen i hvert fall delvis skal betale det han skylder etter uteblivelsesdommen.
Henry Andreassen har nedlagt slik påstand:
1. Bergen namsretts arrestbeslutning av 7. desember 1988 oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter." Inge Leirheim har tatt til motmæle. Han anfører at kjæremålet ikke "er oppebåret av noen av de tilfelle som er nevnt i" tvistemålsloven §404 nr 1 - 4 . Kjæremålet må derfor avvises.
Han anfører videre at det mellom Jacob Skoge og den kjærende part foreligger et avtaleforhold hvorved den kjærende part var eier av angjeldende borerigg den 7. desember 1988. Når det fra den kjærende part hevdes at han bare hadde en meglerfunksjon, så strider dette mot det faktum at han selger riggen i eget navn. Det er ikke riktig som anført av den kjærende part at "Leirheim ... viste at det var Jacob Skoge A/S som eiet boreriggen..." Inge Leirheim har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt:
Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. I begge tilfelle:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter, herunder for Høyesterett med kr. 2.000,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det gjelder her et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404.
Den kjærende part angriper lagmannsrettens bevisvurdering. I et videre kjæremål kan utvalget ikke prøve bevisvurderingen. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjæremotparten har ved en skrivefeil nedlagt påstand om at det er den kjærende part som skal tilkjennes saksomkostninger. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd, jf §175 første ledd, tilkjennes kjæremotparten saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.