HR-1989-188-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-02 |
| Publisert: | HR-1989-00188s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 188/1989, jnr. 58/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §63, §22, §3, Straffeprosessloven (1981) §281, §282, §388 |
Lier, Røyken og Hurum herredsrett avsa 2. mars 1988, dom med denne domsslutning:
1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, og samme lovs §31, jfr. §3, jfr. straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager.
2. A betaler saksomkostninger til det offentlige med kr. 500 - femhundrekroner.
A hadde ikke møtt til hovedforhandlingen og saken var blitt fremmet i medhold av straffeprosessloven §281 første ledd jfr. pkt. 2.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Ved brev av 25. april 1988 begjærte A saken behandlet på ny jfr. straffeprosessloven §282. Lier, Røyken og Hurum herredsrett avsa kjennelse 16. juni 1988 med denne slutning: "Begjæringen tas ikke tilfølge." Avgjørelsen ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett som 28. desember 1988 avsa kjennelse med denne slutning: "Kjæremålet forkastes." Saksforholdet og As anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
A har påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til de anførsler som tidligere er gjort gjeldende.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse i sak om kjæremål. Etter reglene i straffeprosessloven §388 har utvalget en begrenset kompetanse. Det kan bare prøve saksbehandlingen ved lagmannsretten og lagmannsrettens tolking av en lovforskrift.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Lagmannsretten har kommet til at vilkåret for å få fornyet behandling ikke er til stede. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovbestemmelse uriktig. De bevis- og vurderingsspørsmål som foreligger kan utvalget ikke prøve.
Kjennelsen er enstemmig.