HR-1989-194-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-02 |
| Publisert: | HR-1989-00194s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 194/1989, jnr 96/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §39, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Statsadvokatene i Eidsivating reiste 21. september 1988 tiltale mot A, født xx.xx.1947, for å få dom med bemyndigelse for anvendelse av sikringsmidler.
Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsa 17. november 1988 dom med slik domsslutning:
1. Påtalemyndigheten gis fullmakt til overfor A å bruke de sikringsmidler som er nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 10 - ti - år.
2. A dømmes til å betale lensmannsførstebetjent B kr. 22.294 - tjuetotusentohundreognittifire - i erstatning innen 2 - to - uker etter forkynnelse av herredsrettens dom.
Saksforholdet og sikringsdømtes personlige forhold fremgår av dommen.
Sikringsdømte har påanket dommen. Det gjøres gjeldende at lengstetiden ikke skulle være satt til 10 år, og at sikringsrammen ikke skulle ha omfattet fengslig forvaring.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken over fastsettelse av lengstetiden bør tas til følge, og at dommen endres til gunst for domfelte, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Utvalget finner ingen grunn til å endre den sikringsramme som er fastsatt.
Lengstetiden for anvendelse av sikringsmidler bør imidlertid begrenses til 5 år. Etter loven vil det være adgang til å søke lengstetiden forlenget, dersom forholdene tilsier dette.