HR-1989-214-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-28 |
| Publisert: | HR-1989-00214k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 214 K/1989, jnr 97/1989 |
| Parter: | Elin og Jarle Tysdal, (advokat Odd A Drevland) Berit Laberg, Tone Ødegård, mot City Center A/S, (advokat Tollef A Backhoff Tollefsen) Kaare Vassenden. |
| Forfatter: | Michelsen, Christiansen, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §274, §404, Lov om endringer i rettergangslovgivning (1986) |
Elin Tysdal, Jarle Tysdal, Berit Laberg og Tone Ødegård, alle Storetvedtveien 51, Minde, tok ved sin daværende prosessfullmektig, advokat Kaj Wigum, den 3. mars 1988 ut stevning ved Bergen byrett mot City Center A/S v/Kaare Vassenden og mot Kaare Vassenden personlig. Saken hadde ikke vært brakt inn for forliksrådet. Det ble anført at forliksmegling ikke var nødvendig og vist til tvistemålsloven §274 første ledd nr 1. I sitt tilsvar nedla de saksøkte prinsipalt påstand om avvisning. De hevdet at de ikke hadde vært bistått av advokat forut for søksmålet. Den 16. november 1988 avsa Bergen byrett kjennelse med slik slutning:
1. Saken avvises.
2. Elin Tysdal, Jarle Tysdal, Berit Laberg og Tone Ødegård betaler saksomkostninger til 1. City Center A/S og 2. Kaare Vassenden med kr. 3.000,- - kronertretusen.
Elin Tysdal, Jarle Tysdal, Berit Laberg og Tone Ødegård påkjærte byrettens kjennelse til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa 22. februar 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Bergen byretts kjennelse av 16. november 1988 stadfestes.
2. Elin Tysdal, Jarle Tysdal, Berit Laberg og Tone Ødegård tilpliktes å betale saksomkostninger til City Center og Kaare Vassenden med kr. 1.500,- -kronerfemtenhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av kjennelsen.
Elin Tysdal, Jarle Tysdal, Berit Laberg og Tone Ødegård har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §274 første ledd nr 1 uriktig når den har avvist saken som følge av manglende forliksmegling mellom partene forut for saksanlegget. De gjør i kjæremålserklæringen rede for byrettens behandling av avvisningsspørsmålet og for de faktiske forhold de mener beviser at kjæremålsmotpartene har latt seg bistå av advokat før sak ble reist. Det sentrale spørsmål er om kjæremålsmotpartene har vært bistått av advokat, og det vises i den forbindelse til uttalelser i Ot.prp. nr 47 1985-86 side 109, samt til Justisdepartementets rundskriv 1 om lov av 27. juni 1986 nr 48 om endringer i rettergangslovgivningen side 25 flg. Det fremgår av uttalelsene at det er tilstrekkelig at en advokat har vurdert saken og gitt råd for at kravet til bistand skal være oppfylt. Lagmannsretten har derfor etter den kjærende parts mening stilt strengere krav enn det som er forutsatt i loven forarbeider når det gjelder dette. Kjæremålserklæringen inneholder også anførsler som retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling. Det er lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken fremmes for ny behandling for Bergen byrett. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og kjæremålssaken henvises til ny behandling for lagmannsrett.
2. Kjærende parter tilkjennes sakens omkostninger for såvel by-, lagmanns- som høyesterett. Totalt omkostningsbeløp, kr. 6.500,-, isolert for høyesterett kr. 2.250,-.
City Center A/S v/Kaare Vassenden og Kaare Vassenden har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. De hevder at de kjærende parter ikke har godtgjort at lagmannsrettens saksbehandling har vært uriktig. Når det gjelder tolkingen av tvistemålsloven §274 første ledd nr 1, er det etter bestemmelsen en klar forutsetning at saksøkeren ved stevningen må dokumentere at saksøkte har vært bistått på en slik måte at det klart er tilkjennegitt at mekling ikke vil føre frem. Det har saksøkerne ikke gjort. Det bemerkes også fra kjæremålsmotpartene at City Center A/S er et selvstendig rettssubjekt og mekling - eventuelt advokatbistand må ha funnet sted både overfor City Center A/S og Kaare Vassend personlig. Det er lagt ned slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 22. februar 1989 i nr. 16/1989 stadfestes.
2. De kjærende motparter tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 2.000,- kronertotusen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger her et videre kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404.
I sin kjæremålserklæring fremkommer de kjærende parter med anførsler som retter seg mot saksbehandlingen i lagmannsretten. Det gjøres gjeldene at lagmannsretten har unnlatt å drøfte om det forelå feil i byrettens saksbehandling. Kjæremålsutvalget bemerker at byrettens saksbehandling ikke var angrepet i kjæremålet til lagmannsretten. Kjæremålet var begrunnet med "...at byretten har tatt feil når den har tatt kjæremotpartens krav om avvisning til følge", og det ble ikke nedlagt påstand om opphevelse av byrettens kjennelse. Lagmannsretten hadde derfor ikke noen foranledning til å drøfte byrettens saksbehandling. Utvalget forstår etter dette nærværende kjæremålserklæring dithen at de kjærende parter har ment å rette sitt kjæremål mot lagmannsrettens tolking av ordene "bistått av advokat" som finnes i tvistemålsloven §274 nr 1.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning har lagmannsretten avgjort denne sak utfra en bevisvurdering. Retten har ikke i faktisk henseende funnet å kunne legge til grunn at advokat Bryner har bistått de saksøkte parter. Denne bevisvurdering kan kjæremålet ikke overprøve.
Det er ikke grunnlag for å anta at lagmannsretten ved bevisbedømmelsen har lagt til grunn en uriktig forståelse av de ord som finnes i loven. Man legger i denne forbindelse ikke vekt på at lagmannsretten, når den gjengir kjæremotpartenes standpunkt, har benyttet ordet "opptrått". Når retten senere behandler bevisspørsmålet, gjør den bruk av ordet bistått.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste, og da det har vært forgjeves, må de kjærende parter pålegges å erstatte motpartene omkostningene for kjæremålsutvalget. Beløpet finnes passende å kunne settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.