HR-1989-242-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-09 |
| Publisert: | HR-1989-00242s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 242/1989, jnr. 52/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §39, Straffeprosessloven (1981) §391, §392, §396 |
Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 21. oktober 1987 ble A, født xx.xx.1938, dømt for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ og §212 første ledd nr. 1 og 3 til fengsel i 1 år. Påtalemyndigheten ble i dommen gitt fullmakt til å anvende de sikringsmidler som er nevnt i straffeloven §39 første ledd pkt. a - e for inntil 5 år.
A påanket dommen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg traffødt xx.xx.1987 beslutning om å nekte anken fremmet. A ba deretter kjæremålsutvalget om å omgjøre beslutningen, men omgjøring ble nektet 4. februar 1988.
Høsten 1988 begjærte A gjenopptakelse av lagmannsrettens dom. Eidisvating lagmannsrett - lagmann Nygaard Haug som enedommer, jfr. straffeprosessloven §396 annet ledd - avsa 23. desember 1988 kjennelse med slik slutning: "Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes." A skrev 24. desember 1988 et brev til lagmannsretten som der er blitt ansett å være en erklæring om kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Brevet er utdypet i nytt brev av 1. til 4. januar 1989.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Etter staffeprosessloven §391 nr. 3 kan gjenopptakelse kreves når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av mildere strafferegel eller vesentlig mildere rettsfølge. De innvendinger som A har kommet med mot lagmannsrettens dom må åpenbart være uten betydning som grunnlag for å kreve saken gjenopptatt i medhold av denne bestemmelse. Utvalget viser for så vidt til lagmannsrettens kjennelse hvor domfeltes synspunkter er gjengitt og vurdert. Det er åpenbart heller ikke grunnlag for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §391 nr. 1 eller §392 annet ledd.
Kjæremålet kan oppfattes slik at det inneholder et angrep på lagmannsrettens saksbehandling.
Utvalget kan ikke se at det var en feil av lagmannsretten å avgjøre saken etter §396 annet ledd, første punktum og derfor var det heller ingen feil at avgjørelsen ble tatt av rettens formann.
A har bedt om at det blir oppnevnt forsvarer. Det som er fremkommet fra domfeltes side er imildertid ikke av slik karakter at anmodningen bør imøtekommes.
Kjennelsen er enstemmig.