HR-1989-269-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-07 |
| Publisert: | HR-1989-00269k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 269 K/1989, nr 116/1989 |
| Parter: | Pål Haugstad (advokat Tor Vale) mot Dynatech Communication A/S (advokat Henning E Asheim). |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153 |
Ved stevning 2. desember 1985 reiste Pål Haugstad sak mot Norwegian Data Communication & Computer A/S - som senere har skiftet navn til Dynatech Communications A/S - med påstand om at oppsigelsen av ham skulle kjennes ugyldig og om erstatning.
Oslo byrett avsa den 21. august 1987 dom med denne domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Dynatech Communication A/S dømmes til å betale til Pål Haugstad kr 744.728,- -kronersyvhundreogførtifiretusensyvhundreogtjueåtte-.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
I motsøksmålet:
1. Pål Haugstad dømmes til å betale til Dynatech Communication A/S kr 153.762,- -kroneretthundreogfemtitretusensyvhundreogsekstito-, med tillegg av 12 % rente fra 13. juni 1985 til 31. januar 1986, og 15 % rente fra 1. februar 1986 og til betaling skjer.
2. Saksomkostinger tilkjennes ikke.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Etter anke fra Haugstad og motanke fra selskapet avsa Eidsivating lagmannsrett den 20. februar 1989 dom med denne domsslutning:
"Hovedsøksmålet:
1. Dynatech Communications A/S oppsigelse av Pål Haugstad kjennes gyldig.
2. Dynatech Communications A/S dømmes til å betale til Pål Haugstad kr. 498.688,- - kronerfirehundreognittiåttetusensekshundreogåttiåtte - med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente fra 1. januar 1986 til 31. januar 1986, og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1. februar 1986 til betaling skjer.
Motsøksmålet:
3. Pkt. 1 i byrettens dom stadfestes, dog således at rentefoten settes til 15 - femten - prosent årlig fra 13. januar 1986, og 18 - atten - prosent årlig fra 1. februar 1986 til betaling skjer.
Begge søksmål:
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Pål Haugstad kr. 152.469,- - kroneretthundreogfemtitotusenfirehundreogsekstini - til Dynatech Communications A/S.
5. Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
6. Oppfyllelsesfristen fastsettes til 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Ved anke av 6. april 1989 har Haugstad ved sin prosessfullmektig, advokat Tor Vale, påanket dommen til Høyesterett.
I anketilsvar av 26. april 1989 har Dynatech Communications A/S ved advokat Henning E Asheim prinsipalt påstått anken avvist som for sent framsatt. Det vises til at ankemotpartens prosessfullmektig vedtok forkynnelse av dommen torsdag 2. mars 1989, mens den ankende parts prosessfullmektig først vedtok forkynnelse mandag 6. mars med angivelse av "arbeidspress" som begrunnelse for at han tidligst kunne se utskriften denne dag. Det anføres at prosessfullmektigenes kontorer ligger ca 100 m fra hverandre, slik at det må være rimelig å anta at domsutskriften også kom fram til advokat Vale den 2. mars.
Dynatech Communications A/S har nedlagt slik påstand for så vidt gjelder avvisningsspørsmålet:
"Anken avvises og Dynatech Communications A/S tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Advokat Tor Vale har på vegne av den ankende part, Pål Haugstad, i prosesskrift 3. mai 1989 blant annet anført:
"Som det fremgår av min forkynnelsespåtegning av 6. mars 1989 kan jeg ikke si med sikkerhet når dommen kom til mitt kontor. Det som er sikkert er at dommen ikke medfulgte morgenutbæringen torsdag den 2. mars, da advokat Asheim hevder å ha mottatt dommen, for den posten mottok jeg som vanlig.
Jeg forlot kontoret torsdag ettermiddag den 2. mars for å ha ettermiddagsvakt på Kontoret for fri rettshjelp
Fredag morgen den 3. mars hadde jeg et møte med en klient på mitt kontor og ved møtets slutt forlot jeg umiddelbart kontoret og var fraværende fra kontoret resten av den dagen.
Lørdag og søndag var fridager med vanlig kontorfravær.
Mandagen hadde jeg formiddagsvakt ved Kontoret for fri rettshjelp. Da jeg kom tilbake til mitt eget kontor ca kl.13.00 mottok jeg dommen og lagmannsrettens forkynnelsesbrev sammen med posten for fredag, lørdag og mandag. Først da kunne jeg vedta forkynnelse.
Når det ved påtegning på lagmannsrettens forkynnelsesbrev er anført arbeidspress som årsak til at forkynnelse først skulle skje den 6. mars har meningen vært å forklare årsaken til kontorfraværet som beskrevet."
Med prosesskriftet fulgte kopi av brev 3. mai 1989 fra Postverket, hvor det heter:
"Vi bekrefter herved at post postlagt i Oslo 1. mars 1989, var utdelt senest fredag 3. mars 1989.
Det vesentlige av ovennevnte post ble utlevert torsdag 2. mars, noe etterslep ble utlevert 3. mars, med første omdeling, herfra kl. 0830."
Subsidiært begjærer den ankende part oppreisning og har anført:
"For det tilfellet at retten alikevel skulle finne at ankefristen startet å løpe tidligere enn tidspunktet for vedtagelse av forkynnelse, begjæres herved oppreisning.
Det må anses som en særlig omstendighet som taler for oppreisning at klienten som er bosatt i USA må i egenskap av privatperson antas å ha en åpenbar interesse av å se Høyesteretts avgjørelse av et spørsmål av så stor betydning for hans private økonomi. Lagmannsrettens forståelse av ansettelseskontrakten gir den ankende part kr. 246.040.- mindre enn hva han ble tilkjent i byrettens dom og dessuten ansvar for kr. 152.469.- av ankemotpartens saksomkostninger.
Det bør også legges vekt på at anken ble erklært innenfor den gjeldende ankefrist med utgangspunkt i vedtagelseserklæringen, den korte tid som har forløpt, og at forkynnelse ble vedtatt straks jeg fikk se dommen."
Den ankende part har vedrørende avvisningsspørsmålet nedlagt denne påstand:
"Prinsipalt:
Begjæringen om avvisning forkastes og Pål Haugstad tilkjennes saksomkostninger.
Subsidiært:
Oppreisning gis."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken må avvises som for sent framsatt.
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt ovenfor, må det legges til grunn at lagmannsrettens dom kom fram til advokat Vales kontor senest i løpet av fredag 3. mars - mest sannsynlig allerede den 2. mars. Advokat Vale har riktignok opplyst at han ikke var på kontoret hele dagen den 3. mars, men det er ikke i prosesskrift av 3. mai 1989 gitt nærmere begrunnelse for fraværet. Kjæremålsutvalget må da legge til grunn at det ikke foreligger forhold som hindret at ankefristen begynte å løpe senest denne dagen. Ankefristen var således utløpt da anken ble framsatt 6. april.
Den ankende part har subsidiært begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen, og har begrunnet begjæringen nærmere. Kjæremålsutvalget antar at forsømmelsen ikke er forsettlig, men finner at de påberopte grunner ikke er tilstrekkelig tungtveiende til at oppreisning bør gis, jf domstolsloven §153 første ledd.
Anken må etter dette avvises.
Kjennelsen er enstemmig.