HR-1989-272-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-08 |
| Publisert: | HR-1989-00272k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 272 K/1989, jnr 128/1989 |
| Parter: | Bjørg Lunde (advokat Håkon Helle ved advokat Bent Endresen) mot Custos Finans Sør A/S (advokat Bjørn Holma). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3, FOR-1973-10-26-4, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Custos Finans Sør A/S begjærte 18. desember 1987 utlegg hos Bjørg Lunde. Grunnlaget var gjeldsbrev av 11. januar 1985. Ved påtegning 3. februar 1988 nektet namsmannen i Stavanger å fremme utleggsforretningen. Namsmannen fant at Bjørg Lunde ikke hadde undertegnet gjeldsbrevet som låntaker, men bare som ektefelle.
Custos Finans A/S påklaget namsmannens beslutning til Stavanger namsrett. I klagen ble det vist til at både Dag Oddvar Lunde og Bjørg Lunde i overskriften til omsetningsgjeldsbrevet erklærer å skylde Handelsfinans A/S, nå Custos Finans Sør A/S, kr 35.000,-, og at begge låntagerne hadde undertegnet gjeldsbrevet. Etter klagerens oppfatning kunne det ikke være avgjørende at Bjørg Lunde hadde undertegnet utenfor teksten "Ektefelles underskrift", da særlig hensett til at det ikke er nødvendig med samtykke fra ektefelle til låneopptak, og at det ikke var plass til å undertegne noe annet sted.
Stavanger namsrett avsa 7. desember 1988 kjennelse i saken med slik slutning:
1. Namsmannens avvisningsbeslutning oppheves, og saken blir å fremme på ny.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Bjørg Lunde påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Hun gjorde blant annet gjeldende at lånet var tatt opp av Dag Oddvar Lunde, og at hun bare hadde underskrevet som ektefelle. Av den grunn var det bare Dag Oddvar Lundes underskrift som måtte anses bekreftet av to vitner slik tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 6 foreskriver. Hun hevdet også at namsretten hadde avsagt kjennelsen med utilstrekkelig kunnskap om partenes anførsler når den hadde avsagt kjennelse uten å ha sett korrespondansen med namsmannen i anledning saken.
Lagmannsretten avsa 13. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
Lagmannsretten fant at Bjørg Lundes mening med underskriften var å stå som låntager, og at vilkårene for å godta underskriften var oppfylt. Den fant også å ha tilstrekkelig materiale til å avgjøre realiteten, og gikk derfor ikke nærmere inn på den påberopte saksbehandlingsfeilen.
Saksforholdet for øvrig og partenes anførsler går frem av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Bjørg Lunde har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Hun gjør gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet den kjærende parts anførsel for lagmannsretten om at namsretten hadde avsagt kjennelse uten å ha alle sakens dokumenter for hånden.
Det anføres også at lagmannsretten har tolket loven feil når den har funnet at det foreligger et klart grunnlag for at Bjørg Lunde er debitor til tross for at hun har undertegnet i rubrikken for "ektefelles underskrift".
Lagmannsretten har etter den kjærende parts oppfatning også forstått tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 6 jf forskrifter av 26. oktober 1973 nr 4 punkt 3 feil. Om dette anfører hun: "Forståelsen av forskriften må leses i lys av loven bestemmelse og det er her klart at når den kjærende part har underskrevet som ektefelle så må nettopp forholdet til vitnenes manglende bekreftelse være av betydning."
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Bjørg Lunde tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremotparten gjør gjeldende at det må være klart at både Dag Oddvar og Bjørg Lunde er låntakere etter gjeldsbrevet. Videre anføres: "Kjæremotparten vil videre anføre at den omstendighet at Bjørg Lunde har undertegnet utenfor teksten "Ektefelles underskrift" på gjeldsbrevet ikke kan få noen betydning hverken for Bjørg Lundes betalingsforpliktelse eller for gjeldsbrevet i egenskap av tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 6." De øvrige anførsler i kjæremålstilsvaret retter seg mot sakens faktum.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Custos Finans Sør A/S tilkjennes sakens omkostninger for høyesteretts kjæremålsutvalg, lagmannsretten og namsretten. Saksomkostningene fastsettes til kr. 5.000, med tillegg av gebyret for behandlingen i alle instanser.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling, §404 nr 2, og lagmannsrettens lovtolking, §404 nr 3.
Kjæremålsutvalget finner ikke at det var en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten fant ikke å ville gå inn på anførslene om at det var gjort saksbehandlingsfeil i namsretten. Lagmannsretten hadde full kompetanse og fant å ha tilstrekkelig grunnlag for å treffe realitetsavgjørelse.
Når det gjelder rettsanvendelsen, er kjæremålsutvalgets kompetanse begrenset til å gjelde "tolkingen av en lovforskrift". Den konkrete rettsanvendelse kan således ikke prøves.
Hvorvidt den kjærende parts underskrift på gjeldsbrevet skal forstås slik at hun har underskrevet som debitor, beror på en tolking av dokumentet ut fra de faktiske omstendigheter i saken. Det foreligger ikke noe lovtolkingspørsmål som kan prøves av kjæremålsutvalget.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 6 jf forskrifter av 26. oktober 1973 pkt 3 uriktig. Om det er ubetenkelig å godta et gjeldsbrev selv om underskriften ikke er bekreftet, vil bero på en konkret vurdering som kjæremålsutvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet har ikke ført frem, og den kjærende part må erstatte motpartens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunnlag for å endre. Omkostningene settes til 1.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.