HR-1989-280-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-15 |
| Publisert: | HR-1989-00280k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 280 K/1989, jnr 145/1989 |
| Parter: | Karen Faugli Halsnes mot Peder Gjerstad (advokat Erik Rynning) Per Bingen. |
| Forfatter: | Holmøy, Sinding-Larsen, Schei |
| Lovhenvisninger: | Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§53, Tvistemålsloven (1915) §404, §54, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §42, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§60, Servituttlova (1968) §5, §6 |
Karen Faugli Halsnes v/Ivar Halsnes fremsatte 30 august 1988 begjæring om skjønn til Heggen og Frøland herredsrett i medhold av vegloven §53 og §60. Saksøkt var eierne av to naboeiendommer, Peder Gjerstad og Per Bingen.
Heggen og Frøland herredsrett avsa 20. januar 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Sak nr. 5/88 B ved Heggen og Frøland herredsrett avvises.
2. Karen Faugli Halsnes v/Ivar Halsnes tilpliktes å betale saksomkostninger til Peder Gjerstad og Per Bingen med kr 7.950,- syvtusennihundreogfemti 00/100. Oppfyllelsesfrist er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av kjennelsen.
Karen Faugli Halsnes påkjærte kjennelsen til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 31. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Karen Faugli Halsnes v/Ivar Halsnes 600 - sekshundre - kroner til Peder Gjerstad og Per Bingen v/advokat Erik Rynning innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse." Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Karen Faugli Halsnes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av tvistemålsloven §404 nr 3. Hun gjør gjeldende at det etter hennes syn er prinsipielt uriktig at vegloven §53 ikke skal gi hjemmel for skjønnsbegjæringen. Det inngrepet begjæringen gjelder er en parallell til en ordning etter servituttloven §5 eller §6, men med den forskjell at nærværende sak ikke er en sak mellom eier og bruker, men mellom brukere. At skjønnet også er rettet mot grunneieren som saksøkt nr 2, er kun av praktiske hensyn. Inngrepet som tenkes rettet mot saksøkte nr 2, Per Bingen, er bagatellmessig og kan uten særlig skade sløyfes. Dersom de saksøkte ønsker det, vil hun straks la ham tre ut av skjønnet.
Det er uriktig av lagmannsretten å anse det omsøkte inngrep som en ekspropriasjon. I private forhold er det bare de tvangsinngrep som innebærer avståelse av grunn eller rett, herunder også ervervelse av rett til eget bruk på annenmanns grunn, forhold som kommer inn under skjønnsloven kap 2. Det er lagt ned slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Sak nr. 5/88 B ved Heggen og Frøland herredsrett fremmes.
2. De saksøktes kostnader i saken blir å tilkjenne etter skjønnsloven §42.
Peder Gjerstad og Per Bingen har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. De gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse må bli å stadfeste og opprettholder de anførsler de tidligere har gjort gjeldende i sitt tilsvar til herredsretten. Den kjærende part skal ikke selv benytte den vei hun krever ekspropriasjonstillatelse for. Formålet er å tvinge Per Bingen til å bruke en annen vei enn den lovlige adkomst han idag bruker. Hans rett til å bruke veien er ikke bestridt. Kjæremålsmotpartene mener derfor at den kjærende part overhodet ikke har noen rettslig interesse i å fremme ekspropriasjonssak, jf skjønnsloven §2, jf tvistemålsloven §54. Det er lagt ned slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 31. mars 1989 i kjæremålssak nr. 70/1989, HL.nr. 250/1989 stadfestes.
2. Den kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremålsmotpartene alle sakens omkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.
Skjønnsbegjæringen er angitt å være hjemlet i vegloven §53 jf §60. Lagmannsretten har lagt til grunn at den kjærende part - etter egne pretensjoner - ikke har behov for den veien han gjør gjeldende skal anlegges. Utvalget kan da ikke se at det beror på noen uriktig tolking av tvistemålsloven §54, jf skjønnsloven §2, at begjæringen er avvist. Noen feil i lagmannsrettens saksbehandling kan utvalget ikke se at det er.
Etter dette må kjæremålet forkastes. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Kravet må tas til følge og omkostningene settes til 800 kroner. Noe grunnlag for å endre herredsrettens og lagmannsrettens omkostningsfastsettelser er det ikke.
Kjennelsen er enstemmig.