Hopp til innhold

HR-1989-29-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-01-19
Publisert: HR-1989-00029k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 29 K/1989, jnr 320/1988
Parter: Cresco Finans A/S (advokat Knut R. Nergaard) mot Solfrid Bunning (advokat Arne S. Valen).
Forfatter: Røstad, Dolva, Philipson
Lovhenvisninger: Kredittkjøploven (1985) §3, Tvistemålsloven (1915) §404


Etter begjæring fra Cresco Finans A/S holdt namsmannen i Laksevåg 7. august 1986 utleggsforretning hos Solfrid Bunning på grunnlag av gjeldsbrev datert 11. mai 1985 med lånebeløp kr 29.300. Utlegg ble tatt i saksøktes lønn i Norsk Personal A/S - "kr 600,- pr. 14. dag" - og hennes rett i en bil. Det viste seg senere at det var tatt utlegg i en bil saksøkte ikke hadde noen rett til. Utlegget er derfor bare aktuelt for så vidt angår lønnstrekket.

Solfrid Bunning klaget over utleggsforretningen og ba om at klagen ble gitt oppsettende virkning. Bergen namsrett ga klagen oppsettende virkning ved kjennelse 20. januar 1987 med slik slutning: "Gjennomføringen av namsmannen i Laksevåg sitt foretatte utlegg i Solfrid Bunnings lønn hos Norsk Personal A/S, Bryggen 2, 5000 Bergen med kr. 600,- pr. 14. dag utsettes/stanses inntil sak D 188/86 for Bergen namsrett er rettskraftig avgjort." Bergen namsrett avsa 26. oktober 1987 kjennelse på grunnlag av muntlig forhandling med slik slutning:

1. Utleggsforretningen av 7. august 1986 stadfestes.

2. Solfrid Bunning plikter innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse å erstatte Cresco Finans A/S, søndre gt. 15, 7000 Trondheim, sakens omkostninger med kr. 8.100,- - kroner åttetusenetthundre -.

Solfrid Bunning påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Frostating lagmannsrett avsa 4. november 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Cresco Finans A/S begjæring om utleggsforretning hos Solfrid Bunning tas ikke til følge.

2. Saksomkostninger ilegges ikke for noen av rettene.

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.

Cresco Finans A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Selskapet gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse hviler på en uriktig lovforståelse. Saken gjelder et kjøp med finansiering som tidligere teori og den nåværende kredittkjøpslovs §3 nr 1 bokstav b betegner som lånekjøp. Låneavtalen ble inngått 11. mai 1985 og kjøpsavtalen 13. mai 1985. Kredittkjøpsloven trådte i kraft 1. oktober 1986. Løsningen må derfor baseres på den rett som gjaldt før man fikk den positive lovregulering.

I den foreliggende sak underskrev låntakeren en "utbetalingsfullmakt" som ga långiveren rett til å utbetale lånebeløpet direkte til selgeren. Det var synbart for låntakeren at det var tale om å inngå to separate avtaler.

Den kjærende part hevder at det må tas utgangspunkt i prinsippet om at en avtale skal oppfylles etter sitt innhold, og videre at det skal særlige grunner til for å trekke inn anførsler knyttet til andre avtaler. Det vises til juridisk teori og reelle hensyn, rettspraksis og forarbeider til kredittkjøpsloven.

Cresco Finans A/S har nedlagt slik påstand: "1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Cresco Finans A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Solfrid Bunning har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Hun viser til det som er anført for lagmannsretten og til lagmannsrettens begrunnelse. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: "Lagmannsrettens kjennelse stadfestes og Solfrid Bunning tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404.

Den kjærende part har ikke påberopt at det foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling og avgjørelse. Det hevdes at lagmannsrettens avgjørelse hviler på en uriktig lovforståelse.

Kredittkjøpsloven trådte i kraft 1. oktober 1986. De avtaler om kjøp og finansiering denne sak gjelder, ble inngått før loven trådte i kraft. Forholdet er således ikke regulert i nevnte lov. Det partene tvistes om, er hvordan den ulovfestete rettstilstanden var før loven trådte i kraft. Lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse her kan utvalget ikke prøve.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og for utvalget. Kjæremålsutvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Påstanden tas til følge for så vidt angår omkostningene for utvalget, og omkostningsbeløpet finnes passende å kunne settes til kr 1.000.

Kjennelsen er enstemmig.