HR-1989-310-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-30 |
| Publisert: | HR-1989-00310k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 310 K/1989, jnr 130/1989 |
| Parter: | Ove Jøsvoll (advokat Hans Anton Høyer) mot Margit Skjegstad ) (advokat Dagmar Sandvig) Annlaug Augdal ) Oddrun Skjegstad ). |
| Forfatter: | Michelsen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §13, Tvistemålsloven (1915) §356 |
Ågot og Lars Jøsvolls dødsbo er under offentlig skiftebehandling ved Romsdal skifterett. I boet er det fem livsarvinger, nemlig Ove Jøsvoll, Margit Skjegstad, Annlaug Augdal, Åshild Ingebrigtsen og Oddrun Skjegstad. I 1969 overskjøtet Lars Jøsvoll eiendommen gnr 13, bnr 8 i Tresfjord til sønnen Ove Jøsvoll. På eiendommen er det to våningshus - et eldre og et nyere hus. Registreringsforretning over løsøre er holdt, og det er skiftetvist mellom loddeierne - Ove Jøsvoll og tre av søstrene - om hva som tilhører boet når det gjelder de gjenstander som befinner seg i "nyhuset". Ove Jøsvoll hevder at alt som er registrert her tilhører ham og hans familie. Romsdal skifterett avsa dom i tvisten 15. september 1988 med slik slutning:
1. De gjenstandene som er registrert i "nyhuset" på gnr. 13 bnr. 8 i Vestnes ved registreringsforretning av 15. juli 1987 tilhører fellesboet til Ågot og Lars Jøsvoll med unntak av punktene 1, 2, 4, 6, 9, 20, 21, 41, 48, 52, 53, 54, 84 og 89.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Ove Jøsvoll påanket skifterettens dom. Frostating lagmannsrett avsa 31. januar 1989 kjennelse i saken med slik slutning:
1. Anken avvises.
2. Frist for søknad om anketillatelse settes til 15. februar 1989.
Grunnlaget for avvisningen var at kravet til ankeverdi ikke ble ansett oppfylt. Ved bedømmelsen av ankeverdien la lagmannsretten til grunn den verdsettelse som var foretatt i registreringsforretningen.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Ove Jøsvoll har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse punkt 1 til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og han har samtidig søkt om anketillatelse uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Lagmannen ved Frostating lagmannsrett traffødt xx.xx.1989 slik beslutning: "Samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektes." Når det gjelder kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg, gjøres det gjeldende at verdiene som fremgår av registreringsforretningen må ansees som veiledende og en foreløpig verdsettelse, jf skifteloven §13. De oppgitte verdier er ikke bindende for loddeierne. Omsetningsverdien for flere av de registrerte gjenstandene må åpenbart anslås til å være høyere enn den foreløpige og veiledende verdsettelsen som fremgår av registreringsforretningen. Ove Jøsvoll nevner spesielt registreringsnummer 61-66 og 68, som er et eldre møblement utskåret av tre av Lars Jøsvoll for mer enn 50 år siden, i god stand. Verdien av dette møblementet alene anslås til å være minimum kr 20.000,- ved salg. Han pretenderer således at ankegjenstandens verdi er høyere enn kr 15.000,-. Ove Jøsvoll har ikke lagt ned noen formell påstand i forbindelse med kjæremålet.
Margit Skjegstad, Annlaug Augdal og Oddrun Skjegstad har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. De gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig og bør stadfestes. Registreringsverdien er ikke blitt imøtegått av den kjærende part og må følgelig oppfattes som akseptert av ham. Den økonomiske verdi er kr 11.680,-, som ligger under grensen for ankeverdi, jf tvistemålsloven §356. Det er ikke gitt samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi, og Høyesteretts kjæremålsutvalg må derfor ta stilling til om ankegjenstandens verdi er omsetningsverdien eller registreringsverdien, altså et lovtolkningsspørsmål. Det kan ikke være tvilsomt at registreringsverdien må legges til grunn. Det er lagt ned slik påstand:
1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 31. januar 1989 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger ved Høyesteretts kjæremålsutvalg skrev 22. mai 1989 følgende til den kjærende parts prosessfullmektig: "Ovennevnte kjæremålssak gjelder spørsmålet om kravet til ankeverdien er oppfylt. Anken til lagmannsretten gjelder gjenstanden som i registreringsforretningen er verdsatt til kr 11 11.680. I kjæremålserklæringen er anført at verdien er høyere enn kr 15.000, men det er ikke fremlagt noen form for dokumentasjon av verdien. Prosessfullmektigen har i prosesskrift av 5. juni 1988 til utvalget uttalt: "Jeg viser til Kjæremålsutvalgets brev av 22. mai 1989.
Jeg kan ikke fremlegge kjøpstilbud på noen av de aktuelle løsøregjenstader.
Der foreligger heller ingen taksering over antatt omsetningsverdi på noen av gjenstandene.
Jeg har undersøkt med gullsmed Hans Kristian Hagen i Ålesund vedr. det som kan forventes oppnådd ved salg av brukt sølvbestikk. Gullsmeden har meddelt meg at man kan påregne å få 50% av nyverdien. Etter de opplysninger han ga meg, vil post 33 i registreringsforretningen kunne antas å ha en omsetningsverdi ca kr. 5.600,-. Registreringsnr. 8 - samovar i sølvplett - bør etter de opplysninger jeg fikk fra gullsmed Hagen kunne ansettes til ca kr. 2.000,- i omsetningsverdi, idet samovaren er gammel.
Jeg har i kjæremålet anført vedr. registreringsnr. 61 - 66 og 68 (eldre utskåret møblement) av Ove Jøsvoll er anslått å ha en verdi minimum kr. 20.000,- ved salg. Ove Jøsvoll har meddelt meg at han har angitt denne verdi på bakgrunn av samtaler han har hatt med flere bekjente, herunder også en snekker, som har vurdert møblementets stand. Møblementet er aldri forsøkt budt ut til salg, idet Ove Jøsvolls far, Lars Jøsvoll, ønsket at møblementet skulle følge gården." Kjæremotpartene fastholder i prosesskrift av 20. juni 1989 at verdiene som ble fastsatt ved registreringen, må legges til grunn. Det pekes blant annet på at gullsmedens uttalelse om bruktverdien av sølvgjenstandene er generell, og at han ikke synes å ha sett eller vurdert de aktuelle sølvgjenstandene i boet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avvisning av en anke, og utvalget har full kompetanse.
Lagmannsretten har avvist anken fordi den har lagt til grunn at ankegjenstandens verdi ikke når opp i kr 15.000. Retten har her henholdt seg til registreringsforretningen, hvor de omtvistede brukte løsøregjenstander er verdsatt til tilsammen kr 11.680. Den kjærende part hevder at denne verdsettelsen er for lav.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i brev av 22. mai 1989 til den kjærende parts prosessfullmektig påpekt at det ikke er fremlagt noen form for dokumentasjon av verdien, og har gitt anledning til å fremlegge slik dokumentasjon. Noen dokumentasjon er imidlertid ikke fremlagt, og de anførsler om verdien som er gjort gjeldende fra den kjærende part, gir etter utvalgets oppfatning ikke tilstrekkelig grunnlag for å fravike lagmannsrettens bedømmelse. Utvalget viser spesielt til at de uttalelser prosessfullmektigen opplyser å ha innhentet hos en gullsmed, synes å være av generell karakter. Det er tilsynelatende ikke foretatt noen vurdering av de konkrete gjenstander saken gjelder.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og beløpet settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ove Jøsvoll 2.000 - totusen - kroner til Margit Skjegstad, Annlaug Augdal og Oddrun Skjegstad i fellesskap. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.