HR-1989-34-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-01-26 |
| Publisert: | HR-1989-00034k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 34 K/1989, jnr 321/1988 |
| Parter: | Bjarne Høyenholm Agenturer (advokat Morten Mørch jr) mot Ronald Wold (advokat Trygve Merckoll). |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Ektefelleloven (1927) §24 |
Bjarne Høyenholm Agenturer begjærte 10. desember 1987 tvangsauksjon over seksjon nummer 72 av gnr 99 bnr 66 i Oslo, hjemmelsinnehaver Ronald Wold. Grunnlaget for begjæringen var utlegg av 31. august 1987, tinglyst 16. oktober 1987, på kr 85.240. Begjæringen ble tatt til følge av namsretten, og auksjon ble berammet til 16. september 1988.
Etter varsel om tvangsauksjon fremsatte Ronald Wold innsigelse mot avholdelse av tvangsauksjon. Han gjorde gjeldende at leiligheten i Tokerudberget 29 - snr 72 av gnr 99 bnr 66 i Oslo - tilhørte ektefellen som særeie i henhold til ektepakt av 19. oktober 1964, tinglyst 6. november 1964.
I denne tvist avsa Oslo namsrett 26. mai 1988 kjennelse med denne slutning: "Tvangsauksjon over snr 72 av gnr 99 bnr 66 blir å fremme." Ronald Wold påkjærte kjennelsen til lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett avsa 21. oktober 1988 kjennelse med denne slutning:
1. Tvangsauksjonsbegjæringen av 10. desember 1987 tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjarne Høyenholm Agentur til Ronald Wold 3.900 - tretusennihundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen." Lagmannsretten la til grunn at leiligheten helt ut ble ervervet ved midler som skrev seg fra Wolds ektefelle, og at hun ikke hefter med leiligheten for mannens gjeld. Det var således en feil at det ble tatt utlegg i leiligheten for Wolds gjeld.
Saksforholdet forøvrig og partenes anførsler fremgår av de avsagte kjennelser.
Bjarne Høyenholm Agenturer har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålet er begrunnet slik: "Etter ektepaktens ordlyd er leiligheten Ronald Wolds særeie. At hjemmelen på leiligheten står på Ronald Wold kan ikke forklares på annen måte enn at den er hans særeie.
Videre står Ronald Wold selv som debitor for den gjeld som ble tinglyst på leiligheten i forbindelse med kjøpet samt en annen heftelse, se vedlegg.
Henvisningen til Rt-1974-527 setter ikke saken i noen annen stilling. Dommen gjaldt et tilfelle med formuesfellesskap i motsetning til herværende sak der leiligheten er mannens særeie.
Ektefelleloven §24 medfører ikke at leiligheten er hustruens særeie. I og med at hjemmelsforholdet ble endret har ektefellene ved konkludent adferd overført leiligheten til Ronald Wolds særeie. Det er ingen annen forklaring på at hjemmelen ble satt på Ronald Wold. En naturlig grunn til at hjemmelen ble overført er at Ronald Wold betalte alle utgifter i forbindelse med ervervet av en dyrere leilighet.
Subsidiært anføres at ervervet av den nåværende leilighet skjedde på en tid da kun Ronald Wold og ikke hustruen hadde inntekter. Ronald Wold måtte således dekke kostnadene ved kjøp av en dyrere leilighet og den nye leiligheten er derfor delvis brakt inn i boet av Ronald Wold. Under enhver omstendighet skulle derfor Høyenholm kunne ta utlegg i Wolds del av leiligheten som må være på minst 50%. Det henvises til de dommer som er henvist til i Lagmannsrettens kjennelse." Den kjærende part har lagt ned slik påstand: Prinsipalt:
"1. Tvangsauksjonen over snr. 72 av gnr. 99, bnr 66 i Oslo fremmes.
2. Bjarne Høyenholm tilkjennes saksomkostninger."
Subsidiært:
1. Tvangsauksjonen over snr. 72 av gnr. 99, bnr 66 i Oslo fremmes forsåvidt angår Ronald Wolds del av eiendommen.
2. Bjarne Høyenholm tilkjennes saksomkostninger. Kjæremotparten har i tilsvaret vist til tvistemålsloven §404 og har pekt på at det ikke er reist innvendinger mot saksbehandlingen. Det må således legges til grunn at kjæremålet kun gjelder "tolkningen av en lovforskrift."
I tilsvaret er videre fremholdt at lagmannsretten fant det bevist at den omstridte leiligheten "helt ut ble ervervet med midler som skriver seg fra Ruth Irene Wold". Denne bevisbedømmelse er ikke gjenstand for ny prøvelse.
Kjæremotparten har anført at den kjærende parts påstand om at leiligheten tilhører mannens særeie, savner ethvert grunnlag.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsrett's kjennelse av 21. oktober 1988 stadfestes.
2. Ronald Wold tilkjennes saksomkostninger." Den kjærende part har i et senere prosesskrift hevdet at lagmannsretten har tolket loven feil, når den fastslår at Ronald Wold ikke har vært med på å bringe leiligheten inn i boet. Lagmannsretten har videre tatt feil, når den gir en ikke tinglyst ektepakt rettsvern mot en godtroende kreditor.
Kjæremotparten har i et senere innlegg fremholdt at Bjarne Høyenholm ved mange anledninger var blitt fortalt at leiligheten tilhørte fru Wolds særeie. "Bjarne Høyenholm har vært subagent for Ronald Wold i ca 4 år og kjente godt til familien Wolds personlige og økonomiske forhold. Det er min parts overbevisning at Bjarne Høyenholm visste til at leiligheten tilhørte hustruens særeie. Senest i forbindelse med den aktuelle fordring, som er omtvistet, ble han gjort oppmerksom på dette".
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §404.
Det er ikke gjort gjeldende at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 nr 2.
Partene har i sine innlegg kommentert sider ved lagmannsrettens bevisbedømmelse og subsumsjon - momenter som utvalget etter loven er avskåret fra å overprøve. Utvalgets kompetanse er etter loven begrenset til å gjelde rettens tolking av lovforskrift, jf loven §404 nr 3.
Utvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens tolking av de lovbestemmelser som lagmannsretten etter sin bevisbedømmelse har funnet å kunne bringe til anvendelse.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.