Hopp til innhold

HR-1989-366-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-08-31
Publisert: HR-1989-00366k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 366 K/1989, jnr 210/1989
Parter: B mot A (Advokat Leon Larsen).
Forfatter: Langvand, Dolva, Gjølstad
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §142, §176, Tvistemålsloven (1915) §364, §398


Bergen byrett avsa 15. juli 1988 dom med slik domsslutning:

1. A skal fortsatt ha foreldreansvaret for partenes felles barn C, født xx.xx.1973.

2. A skal fortsatt ha den daglige omsorg for fellesbarnet C.

3. B skal ha foreldreansvaret for partenes fellesbarn D, født xx.xx.1981.

4. B skal fortsatt ha den daglige omsorgen for fellesbarnet D.

5. A har vanlig samværsrett med fellesbarnet D.

6. B har samværsrett med fellesbarnet C.

7. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommen ble forkynt for B 19. juli 1988. Fra Bergen byrett fikk B først opplyst at ankefristen på grunn av rettsferien utløp 15. oktober 1988. Etter at byretten ble oppmerksom på domstolloven §142 annet ledd ble det gitt oppreisning for oversittelse av ankefristen ved kjennelse av 14. januar 1989.

Anke fra B over byrettens dom innkom til Bergen byrett 14. oktober 1988. Ankeerklæringen var ikke underskrevet eller medunderskrevet av advokat.

Den 15. oktober 1988 ble det i brev fra Bergen byrett til B gjort oppmerksom på at ankeerklæringen måtte medundertegnes av en advokat, og det ble satt frist til 1. november 1988 med å ordne dette. Det ble videre opplyst at anken ikke kunne bli behandlet hvis feilen ikke ble rettet innen fristen. I Bergen byretts brev av 17. oktober 1988 ble hun på ny gjort oppmerksom på at ankeerklæringen må medundeskrives av advokat.

Ankeerklæringen ble ikke brakt i orden.

Gulating lagmannsrett fant at saken måtte avvises fordi anken ikke oppfylte vilkåret i tvistemålsloven §364 annet ledd. Lagmannsrettens kjennelse som ble avsagt 2. mars 1989, har slik slutning:

1. Anken avvises.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B til A kr. 1.000,- - ettusen kroner 00/100 -.

Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens kjennelse.

Lagmannsrettens kjennelse ble forkynt for B 25. mai 1989 i bolig X i Bærum. Stevnevitnet har i sin påtegning opplyst at da døren var låst, ble det i lukket omslag i postkassen lagt en melding om saken og meddelt at gjenpart av dokumentet kan hentes på lensmannskontoret.

B har i skriv postlagt 12. juni 1989, innkommet til lagmannsretten dagen etter, påkjært kjennelsen.

Motparten er underrettet om kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Lagmannsrettens kjennelse ble i følge bevitnelse fra lensmannen i Bærum lovlig forkynt for den kjærende part 25. mai 1989, jf domstolloven §176. Kjæremålsfristen utløp 8. juni 1989. Kjæremålserklæringen er datert 12. juni og innkom til lagmannsretten 13. juni 1989. Kjæremålet er således fremsatt etter den lovbestemte frist, jf tvistemålsloven §398 første ledd, og vil bli å avvise.

Kjennelsen er enstemmig.