HR-1989-371-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-08 |
| Publisert: | HR-1989-00371s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 371/1989, jnr. 198/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Kulturminneloven (1978) §22, §27, Domstolloven (1915) §106, §108, §116, §117, §15, §16, Straffeprosessloven (1981) §377, §385, §388 |
Sand herredsrett, dommerfullmektigen med meddommere, avsa 7. oktober 1988 dom hvorved L. K. Eiendom A/S ble idømt en bot på kr. 250.000 for overtredelse av kulturminneloven §27, jfr. §15 og §16, samt ilagt saksomkostninger med kr. 10.000. Styreformann i L. K. Eiendom er Lloyd Kleivene.
Etter anke ble dommen opphevet ved kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 12. desember 1988.
Den 12. januar 1989 tok Kristiansand politikammer ut tiltale mot Lloyd Kleivene personlig og L. K. Eiendom A/S. Overfor aksjeselskapet ble det krevet inndragning.
For den nye behandling ved Sand herredsrett ble det trukket nye meddommere, mens det var forutsatt at samme dommerfullmektig som var med på å avsi dommen 7. oktober 1988 også skulle administrere retten ved den nye behandling.
Lloyd Kleivenes forsvarer, advokat Lars Ths. Rodvelt, krevet i brev til Sand herredsrett 31. januar 1989 at dommerfullmektigen skulle vike sete i medhold av domstolsloven §106 nr 8, jfr. §108.
Sand herredsrett med dommerfullmektigen som enedommer avsa 14. februar 1989 kjennelse med slik slutning: "Krav om at dommerfullmektig Frode Sulland viker sete i Sand herredsretts sak 1/89 S: Påtalemyndigheten mot Lloyd Kleivene og L.K. Eiendom A/S, tas ikke til følge." Etter kjæremål fra Lloyd Kleivene og L. K. Eiendom A/S avsa Agder lagmannsrett 28. februar 1989 kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes." Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Lloyd Kleivene og L. K. Eiendom A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Fra kjæremålserklæringen hitsettes: "Jeg er helt enig i at det må foretas en helt ny prøvelse av skyldspørsmålet og videre at inndragningsspørsmålet ikke ble behandlet forrige gang. Begge spørsmål er imidlertid avhengig av hvordan kulturminneloven §22 tredje ledd skal forstås. Denne prøvelse blir ikke ny med dfm. Sulland som rettens formann. Det er nettopp dette forhold som danner basis for inhabilitetsinnsigelsen. Denne anførsel har også etter min oppfatning betydning for domstolens troverdighet når saken skal behandles.
Til siste avsnitt på s. 3 i lagmannsrettens avgjørelse nevnes kort at dfm. Sulland selvsagt vil kunne dømme i andre saker etter kulturminneloven selv om han er inhabil i sak nr. 1/89 S v/Sand herredsrett.
Kjæremålet fremmes i h.t. straffeprosessloven §377 jfr. straffeprosessloven §388 nr. 3." Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en avgjørelse truffet av lagmannsretten etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.
Det følger av domstolsloven §116 at en dommer ikke må være med på å avgjøre om han selv er ugild dersom retten likevel er domfør. Dersom spørsmålet om å utelukke en dommer som ugild avgjøres før det rettsmøte hvor saken skal behandles, treffes avgjørelsen av rettens formann alene dersom retten har flere dommere, jfr. domstolsloven §117 annet ledd, annet punktum. Utvalget antar at det er sorenskriveren som er rettens formann og skal treffe avgjørelsen av om dommerfullmektigen er ugild.
Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må bli å oppheve fordi lagmannsretten ikke har vurdert anvendelsen av de nevnte bestemmelser i denne sak, jfr. straffeprosessloven §385 tredje ledd, annet punktum.
Kjennelsen er enstemmig.