Hopp til innhold

HR-1989-38-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-01-26
Publisert: HR-1989-00038k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 38 K/1989, jnr 332/1988
Parter: Aker Drilling A/S (advokat Eirik Jensen) mot Velde Eiendom A/S (advokat Tor Haver).
Forfatter: Røstad, Philipson, Dolva
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404, Domstolloven (1915) §153, §153, §180, §404, Avtaleloven (1918) §33, §33, §39, §39, §404


Jæren herredsrett avsa 15. juni 1988 dom i sak mellom Velde Eiendom A/S og Norcem Drilling A/S vedrørende tvist i forbindelse med leieforhold.

Dommen ble avsendt partenes prosessfullmektiger til forkynnelse samme dag. Prosessfullmektigen for Norcem Drilling, vedtok forkynnelsen 17. juni 1988.

Norcem Drilling A/S anket herredsrettens dom 20 juli 1988. Det ble samtidig begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen som i husleiesaker er 14 dager.

Jæren herredsrett avsa 28. september 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Anken avvises.

2. Begjæringen om oppreisning for oversittelse av ankefristen fra Norcem Drilling A/S forkastes.

3. Norcem Drilling A/S tilpliktes å betale saksomkostninger til Velde Eiendom A/S v/adv. Tor Haver med kr.3.000,- - tretusen kroner - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av kjennelsen.

Aker Drilling A/S,tidligere Norcem Drilling A/S, påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 21. november 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Begjæring om oppreisning tas ikke tilfølge.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aker Drilling A/S til Velde Eiendom A/S kr. 3.000,- - kronertretusen- innen 2- to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.

Når det gjelder partenes påstander og rettens begrunnelse, vises det til herredsrettens dom og kjennelse samt lagmannsrettens kjennelse.

Aker Drilling A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolkning, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Direkte er det domstolloven §153 som er gjenstand for kjæremålet. Lagmannsretten har funnet at det ikke foreligger slike særlige omstendigheter som etter loven kreves for å gi oppreisning. En slik særlig omstendighet er blant annet i henhold til rettspraksis at det er grunn til å tro at ankedomstolen kan komme til et annet resultat i saken. Det heter videre: "Ved vurdering av dette tema har imidlertid lagmannsretten prejudisielt lagt til grunn en forståelse av avtaleloven §33 og §39 annet ledd som etter den kjærende parts oppfatning er klart uriktig. Den kjærende part vil hevde at utvalget har kompetanse til i denne sammenheng også å prøve lagmannsrettens prejudisielle lovtolkning av avtaleloven." Den kjærende part viser til rettspraksis samt Altens kommentar til tvistemålsloven og til ordlyden i §404 nr 3. Forøvrig vises det til saksforholdet i ankesaken.

Aker Drilling A/S har lagt ned slik påstand: "Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak nr. 160/1988 oppheves. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger i det videre kjæremål." Velde Eiendom A/S gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket domstolloven §153 riktig når den har lagt til grunn at det ikke foreligger "særlige grunner" til å gi oppreisning.

Etter kjæremotpartens oppfatning kan kjæremålsutvalget ikke overprøve lagmannsrettens vurdering vedrørende avtaleloven §39 annet punktum. For det tilfelle at det likevel kan overprøves, hevder kjæremotparten at lagmannsrettens tolkning av denne bestemmelsen er riktig.

Velde Eiendom A/S har nedlagt slik påstand:

1. Kjæremålet forkastes.

2. Aker Drilling A/S dømmes til å erstatte Velde Eiendom A/S' omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Det kjærende part har kommet med ytterligere ett prosesskrift i saken.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet retter seg mot en avgjørelse som lagmannsretten har truffet etter kjæremål. Ved slike videre kjæremål er utvalgets kompetanse begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.

Lagmannsretten har i den foreliggende sak avslått den kjærende parts begjæring om oppreisning. Den kjærende part hevder at lagmannsrettens lovtolkning er feilaktig, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens tolkning av domstolsloven §153, herunder særlig den tolkning av avtaleloven §33 og §39 annet punktum som lagmannsretten prejudisielt har foretatt, og som har kommet til uttrykk i følgende uttalelse i kjennelsen: "Heller ikke direkte anvendelse av avtaleloven §39, 2. pkt. jfr. avtaleloven §33 skulle det være grunnlag for her. Det kan ikke være mot redelighet å gjøre rett gjeldende etter den foreliggende klare avtale."

Etter kjæremålsutvalgets syn gir denne uttalelse utrykk for en konkret anvendelse av de nevnte paragrafer. Denne subsumsjon kan utvalget ikke prøve.

Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjæremålet har ikke ført fram, og utvalget finner at den kjærende part må erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes overensstemmende med kjæremålsmotpartens oppgave til 2.000 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.