HR-1989-39-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-01-26 |
| Publisert: | HR-1989-00039k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 39 K/1989, jnr 297/1988 |
| Parter: | Arve Reklev (advokat Per Engebreth Askildsrud) mot Inger Haukedalen (advokat Nils E Stenersen). |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §109, Tvistemålsloven (1915) §180, §404, §2 |
Den 8. mars 1988 ble det begjært tvangsauksjon over Inger Haukedalens eiendom, "Bentestøveren" gnr 67 bnr 9 og 24 i Ringerike. Auksjonsgrunnlaget var en pantobligasjon pålydende 50.000 kroner utstedt til Kari Johnsrud. Ved skifteavtale 27. januar 1988 har Kari Johnsruds tidligere ektefelle, Arve Reklev, overtatt obligasjonen.
Ringerike namsrett tok 15. mars 1988 tvangsauksjonsbegjæringen til følge. Inger Haukedalen påkjærte beslutningen til Eidsivating lagmannsrett, i det hun hevdet at obligasjonen ikke representerte noe reelt gjeldsforhold. Eidsivating lagmannsrett avsa 4. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Tvangsauksjonsbegjæringen av 8. mars 1988 tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arve Reklev til Inger Haukedalen 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Arve Reklev har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil rettsanvendelse og feil saksbehandling.
Arve Reklev har vist til at det beløp saken gjelder, var forutsatt å skulle komme til fradrag i kjøpesummen for "Bentestøveren". Beløpet hadde ellers ingen sammenheng med de dokumenter som ble opprettet i forbindelse med kjøpet. Det er derfor feil når lagmannsretten har lagt til grunn at obligasjonen ikke dekker et reelt gjeldsforhold. Det er Inger Haukedalen som må bevise at obligasjonen ikke er reell, og lagmannsretten har feilaktig lagt bevisbyrden for at obligasjonen er reell på Arve Reklev.
Arve Reklev har videre vist til at Kari Johnsrud og han selv opptok et lån på 50.000 kroner i Norges Postsparebank. Lånebeløpet er i to deler overført til Inger Haukedalen.
Lagmannsretten har videre oversett at den angivelige uoverensstemmelse mellom pantobligasjonens ordlyd og påkravet, skyldes at Inger Haukedalen ble gitt henstand med betalingen av første avdrag fra 1. juni 1986 til 1. juni 1987.
Arve Reklev har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse av 4. oktober 1988 oppheves.
2. Inger Haukedalen dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Inger Haukedalen har tatt til motmæle i kjæremålet. Hun har vist til at kjøpsavtalen er blitt anullert, og at de økonomiske transaksjoner i den forbindelse er oppgjort. Den kjærende part har aldri kunnet legitimere andre utbetalinger enn de som har vært dekket av obligasjonen på 130.000 kroner. Det er derfor ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har funnet at den summariske avgjørelse av kravet som tvangsfullbyrdelsesloven §109 gir anvisning på, ikke er den rette i dette tilfelle.
Inger Haukedalen har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse av 4. oktober 1988 stadfestes.
2. Arve Reklev dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Arve Reklev har i prosesskrift 21. november 1988 bestridt at det ble foretatt fullstendig oppgjør mellom partene i forbindelse med at staten nyttet sin forkjøpsrett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot en avgjørelse som lagmannsretten har truffet etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter tvistemålsloven §404 begrenset kompetanse.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på noen feilaktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §109 eller andre lovregler. Utvalget finner at det heller ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil.
Kjæremålet synes i realiteten å rette seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og dens konkrete anvendelse av rettsreglene. Dette er utvalget etter loven avskåret fra å prøve.
Kjæremålet må derfor forkastes.
Kjæremålet har ikke ført fram. Den kjærende part må da erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven §2, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.