HR-1989-397-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-15 |
| Publisert: | HR-1989-00397k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 397 K/1989, jnr 212/1989 |
| Parter: | Jan Harboe (advokat Roar Bjerknes) mot EDB-Skolen A/S (advokat Arne Elbestuen). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Arbeidsmiljøloven (1977) §3, §174, §180, §181, §404 |
Ved stevning av 3. februar 1989 til Oslo byrett gikk Jan Harboe til sak mot EDB-Skolen A/S og NHI-Skolen A/S. Senere er saken mot NHI-Skolen A/S hevet ved kjennelse.
Ifølge stevningen mot EDB-Skolen A/S gjaldt saken oppsigelse i arbeidsforhold, og det ble lagt ned påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig og det ble krevd erstatning.
I 1984 var Jan Harboe blitt ansatt som høgskolelektor og fra 1987 som høgskoleinspektør ved EDB-Skolen A/S. Den 29. september 1987 ble Jan Harboe oppsagt fra denne stillingen. Det ble holdt et forhandligsmøte, og Jan Harboe inngikk da en avtale med EDB-Skolen A/S. Resultatet ble at Jan Harboe fortsatte som timelærer i henhold til avtalen og etter avklaring med skatte- og avgiftsmyndighetene ble lønn til Harboe fra august 1988 utbetalt til det av Jan Harboe stiftede selskap A/S Beslutningskonsult. I følge protokollen kunne EDB-Skolen A/S si opp avtalen bare hvis saklig grunn forelå. Som saklig grunn gjaldt blant annet om Harboes undervisningsgjennomføring ikke lenger holdt faglige og pedagogiske mål.
Ved brev av 19. desember 1988 ble Jan Harboe meddelt at EDB-Skolen A/S ikke lenger hadde satt ham opp på undervisning fra januar 1989. Bakgrunnen for dette var den minsnøye det hadde vært i hans klasser siste høst.
I tilsvaret av 20. februar 1989 fra EDB-Skolen A/S ble det gjort gjeldende at saken måtte avvises fordi Jan Harboe var oppdragstaker og ikke ansatt hos EDB-Skolen A/S.
Den 8. mai 1989 ble det holdt et særskilt rettsmøte til behandling av avvisningsspørsmålet. EDB-Skolen A/S la ned påstand i rettsmøtet om at saken skulle avvises.
I byrettens avgjørelse er det under saksøktes anførsler vist til at lønn til Harboe fra august 1988 ble utbetalt til det nevnte selskap og i tilknytning til dette er uttalt:
Saksøkeren transporterte sitt arbeidsoppdrag til Beslutningskonsult fra 18. august 1988, med skolens samtykke, jfr. ovenstående avtale. Han var ansatt i sitt eget firma fra 1. oktober 1987, og fra august 1988 var det dette firmaet som var oppdragstaker hos saksøkte. Saksøkeren var ikke personlig ansatt ved skolen. Saken er derfor ikke en arbeidsrettssak, jfr. arbeidsmiljøloven §3 nr. 1., og den må derfor avvises som sådan.
Jan Harboe gjorde gjeldende at han var fast ansatt ved EDB-Skolen A/S og la ned påstand om at saken skulle fremmes etter arbeidsmiljøloven bestemmelser.
Oslo byrett avsa den 10. mai 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Saken tas ikke under behandling etter arbeidsmiljøloven regler.
2. I saksomkostninger betaler Jan Harbo til EDB-Skolen A/S kr. 12.000 - tolvtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Byrettens kjennelse gjengir saksforholdet og gir en nærmere begrunnelse for byrettens standpunkt. Det kan nevnes at byretten anså at det var firmaet som hadde påtatt seg oppdraget, ikke saksøkeren som privatperson. "Når saksøkeren ønsket og gjennomførte dette at hans firma skulle motta godtgjørelse for hans undervisningsoppdrag, må han også ta den konsekvens som følger av dette, nemlig at han ikke anses som arbeidstaker hos saksøkte."
I avgjørelsen lå videre at Jan Harboe kunne fortsette saken på et kontraktsrettslig grunnlag. Jan Harboe påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett og han la ned slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse av 10. mai oppheves, iallfall for så vidt angår saksomkostningsspørsmålet.
2. Saken fremmes for Oslo byrett.
3. Jan Harboe tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Jan Harboe gjorde gjeldende i kjæremålet at saken måtte behandles etter arbeidsmiljøloven bestemmelser. Videre gjorde han gjeldende at omkostningsavgjørelsen var feil fordi EDB-Skolen A/S ikke fikk medhold i sin påstand om avvisning av saken.
I sitt tilsvar til kjæremålet gjorde EDB-Skolen A/S gjeldende at byrettens kjennelse var riktig og la ned påstand om at byrettens kjennelse skulle stadfestes samt at saksomkostninger for byretten og lagmannsretten skulle tilkjennes. Eidsivating lagmannsrett avsa 10. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Harboe til EDB-Skolen A/S 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Lagmannsretten var også enig i byrettens omkostningsavgjørelse som ble funnet riktig avgjort etter tvistemålsloven §172 første ledd.
Jan Harboe har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg når det gjelder lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Han har senere inngitt ytterligere et prosesskrift. Det er gjort gjeldende at byretten i sin kjennelse ikke direkte tok stilling til avvisningsspørsmålet men innskrenket seg til å fastslå at saken ikke skulle tas "under behandling etter arbeidsmiljøloven regler". Det er naturlig å tolke byrettens kjennelse slik at Jan Harboe fikk medhold i sitt subsidiære behandligskrav.
Byretten har da uriktig anvendt tvistemålsloven §172 første ledd når EDB-Skolen A/S ble tilkjent saksomkostninger. Den uklarhet som forelå med hensyn til hvordan byretten egentlig så på avvisningsspørsmålet, førte til at Jan Harboe påkjærte byrettens kjennelse til lagmansretten. Byretten skulle avgjort omkostningsspørsmålet på basis av tvistemålsloven §174. Når lagmannsretten i premissene uttaler at saken etter dette ikke er avvist fra byretten, betyr det at Jan Harboe delvis har fått medhold i lagmannsretten, og det er uriktig at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er bygget på tvistemålsloven §172 første ledd. Jan Harboe har ikke forgjeves anvendt kjæremål, jf tvistemålsloven §180.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
1. Såvel byrettens kjennelse som lagmannsrettens kjennelse oppheves for så vidt gjelder saksomkostningsspørsmålet.
2. Saken fremmes for Oslo byrett.
3. Jan Harboe tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
EDB-Skolen A/S gjør i sitt tilsvar gjeldende at lagmannsretten har foretatt en riktig lovanvendelse når den i likhet med byretten, har kommet til at saken ikke skal behandles etter arbeidsmiljøloven regler samt at Jan Harboe skal betale sakens omkostninger. EDB-Skolen A/S fikk medhold både i byretten og lagmannsretten, og omkostningsspørsmålet er riktig avgjort.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. EDB-Skolen A/S tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her gjelder et videre kjæremål til prøvelse av avgjørelse om tilkjennelse av saksomkostninger. I et slikt tilfelle er utvalgets kompetanse begrenset gjennom reglene i tvistemålsloven §404 og §181 annet ledd.
Som fremholdt av den kjærende part la EDB-Skolen A/S for byretten ned påstand om at saken skulle avvises. Denne påstand tok byretten ikke direkte standpunkt til, idet den innskrenket seg til å fastslå at saken ikke skulle tas "under behandling etter arbeidsmiljøloven regler". I kjæremålserklæringen for utvalget er det i tilslutning til dette uttalt at "isolert sett er det naturlig å tolke denne del av slutningen som utrykk for at den kjærende part fikk medhold i sitt subsidiære saksbehandlingskrav, mens kjæremotpartens avvisningspåstand ikke ble tatt til følge". Under disse omstendigheter - fremholder den kjærende part - "har byretten feilaktig tilkjent kjæremotparten saksomkostnigner i medhold av tvistemålsloven §172, mens det riktige ville vært å vurdere saksomkstnigssprøsmålet på basis av §174".
Utvalget er ikke enig med den kjærende part på dette punkt.
I byrettens kjennelse er det under anførslene fra EDB-Skolen A/S uttalt at saksøkte gjorde gjeldende at saksøkeren fra 18. august 1988 - med skolens samtykke - hadde transportert sitt arbeidsoppdrag til A/S Beslutningskonsult. Saksøkeren var - het det videre - ansatt i sitt eget firma "fra 1. oktober 1987, og fra august 1988 var det dette firmaet som var oppdragstaker hos saksøkte. Saksøkeren var ikke personlig ansatt ved skolen. Saken er derfor ikke en arbeidsrettssak, og den må derfor avvises som sådan".
Det er på den bakgrunn som byretten her har angitt - og i lys av at vedkommende rettsmøte var berammet for å avgjøre om saken skulle fremmes eller avvises som arbeidsrettssak - man må vurdere byrettens avgjørelse om saksomkostninger. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen feilaktig tolking av tvistemålsloven §172, når byretten her tilkjente saksomkostninger, og avgjørelsen kan ikke anses å være i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Byretten gav saksøkte medhold i at saken ikke var å anse som en arbeidsrettssak, slik den var fremmet for byretten mot saksøktes innsigelse. I bemerkningene om omkostningsansettelsen uttalte byretten for øvrig at saken er foreløpig "ikke ferdigbehandlet, og den del av omkostningene må etter rettens mening trekkes ut".
Kjæremålet må således forkastes.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og for byrett og lagmannsrett. Påstanden tas til følge for såvidt angår behandlingen for utvalget. Omkostningene settes til kr 1.500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Harboe til EDB-Skolen 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.