Hopp til innhold

HR-1989-41-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-01-12
Publisert: HR-1989-00041s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 41/1989, jnr. 891/1988.
Parter:
Forfatter: Røstad, Philipson, Dolva
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §373, Veitrafikkloven (1965) §31, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §294, §350, §360


Politimesteren i Lofoten og Vesterålen satte den 24. oktober 1988 A under tiltale for forseelse mot vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22, første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd.

Saken ble behandlet av Vesterålen herredsrett som den 7. desember 1988 avsa dom med denne domsslutning:

1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, til en bot til statskassen stor kr. 1.000,- kronerettusen 00/100 - subsidiært 4 - fire - dager fengsel.

2. A, født xx.xx.1948, frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd.

3. Saksomkostninger ilegges ikke.

Saksforholdet fremgår av dommen.

Politimesteren i Lofoten og Vesterålen har påanket dommen på grunn av feil i saksbehandlingen for så vidt gjelder frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken må tas til følge, og at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.

Det fremgår av protokollen ved blodprøvetakingen at tiltalte til den undersøkende lege oppgav å ha tatt tabletter, men at hun benektet å ha inntatt alkohol. Legen har i protokollen anført at det luktet alkohol av hennes ånderett, og at hun etter hans oppfatning var lett påvirket av alkohol. Rettstoksikologisk institutt har i protokollen anført: "Glassene mangler etiketter. Spredningen mellom enkeltresultatene er noe større enn vanlig." Analyseresultatene viste mellom 2,07 og 1,87 0/00, og etter fradrag av sikkerhetsmargin ble resultatet av prøven oppgitt til 1,86 0/00.

Det heter om dette i dommen: "Resultatet fra blodprøveanalysen som er utført ved Statens Rettstoksikologiske Institutt er et av de vesentligste bevismomenter ved rettens vurdering om tiltalte har gjort seg skyldig i bilkjøring i påvirket tilstand. Hensett til at de glassene inneholdende blodprøver som ble innsendt fra Sortland legekontor manglet etiketter og at spredningen mellom enkeltresultatene er noe større enn vanlig finner retten ikke å kunne se bort fra at der ved utførelsen av analysearbeidet kan ha skjedd uregelmessigheter. Retten finner at den tvil som således foreligger om riktigheten av analyseresultatet må komme tiltalte til gode. Retten finner ikke etter dette bevist at tiltalte har overtrådt bestemmelsen i vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd, og hun blir således å frifinne for post I i tiltalebeslutningen. Kjæremålsutvalget finner at herredsretten i denne situasjon ikke uten nærmere undersøkelser skulle ha avsagt frifinnende dom. Det burde vært innehentet uttalelse fra rettstoksikologisk institutt om sikkerheten av analyseresultatene og om muligheten for forbytting av blodprøvene. Det burde eventuelt også innhentes uttalelse fra vedkommende lege om forbytningsmuligheten.

Kjæremålsutvalget finner på denne bakgrunn at herredsretten ikke i tilstrekkelig grad har sørget for sakens opplysning, og at dommen derfor må oppheves etter straffeprosessloven §360 første ledd jfr. §294.

På grunn av sammenhengen mellom de påtalte forhold oppheves dommen i dens helhet.