HR-1989-426-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-05 |
| Publisert: | HR-1989-00426k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 426 K/1989, jnr 218/1989 |
| Parter: | Alf Kristian Pedersen (advokat Jørn Ree) mot Arvid Birkeland (advokat Tor Tønnessen). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §404 |
I sak mellom Arvid Birkeland som saksøker og Alf K. Pedersen som saksøkte om oppgjør for dyrkingsarbeid, avsa Lyngdal herredsrett 31. desember 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Alf K. Pedersen dømmes til å betale til Arvid Birkeland kr. 75.660,- -kronerfemogsyttitusensekshundreogseksti-, med 15 -femten- prosent rente av beløpet fra 1. desember 1984 til betaling skjer.
2. Alf K. Pedersen tilpliktes å betale saksomkostninger til Arvid Birkeland med kr. 20.970,-, -kronertyvetusennihundreogsytti-. Oppfyllelsesfrist er 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse."
I prosesskrift av 25. januar 1989 til Lyngdal herredsrett inngitt av Pedersen som da var selvprosederende, heter det bl.a.: "Jeg begjærer at saken blir tatt opp igjen av samme rett siden dem har feilvurdert hele saken og at resultatet blir et betraktelig annet."
Ved brev av 30. januar 1989 gjorde herredsretten Pedersen oppmerksom på at man betraktet prosesskriftet som en begjæring om gjenopptakelse, og man gjorde ham kjent med adgangen bruk av anke som riktig rettsmiddel. Han ble samtidig gjort kjent med at ankefristen utløp 11. mars 1989. I brev av 8. mars 1989 til herredsretten ba Pedersen om en utsettelse på tre uker med å inngi "det resterende tilsvar". Retten gjorde i brev av 10. mars 1989 Pedersen kjent med at den ikke kunne forlenge en lovbestemt frist. Han ble samtidig gjort oppmerksom på adgangen til å søke om oppreisning for fristoversittelse.
Den 10. april 1989 fremsatte Pedersen "Anke og begjæring om oppreisning" gjennom advokat Kjell Bentestuen. Den 22. mai 1989 avsa Lyngdal herredsrett kjennelse med slik slutning: "Oppreisning for saksøktes oversittelse av ankefristen over Lyngdal herredsretts dom av 31. desember 1988 i sak 37/85 A gis ikke. Alf Kr. Pedersen tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen å betale Arvid Birkeland sakens omkostninger for behandlingen av oppreisningsspørsmålet med kr. 500,- -kronerfemhundre-." Alf K. Pedersen påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 30. juni 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse i oppreisningssaken stadfestes.
2. Ankesaken avvises.
3. Alf K. Pedersen plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr. 700,- - kronersjuhundre - til Arvid Birkeland som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten la til grunn at ankefristen var oversittet, og at det kunne legges Pedersen til last, men at oversittelsen ikke var forsettlig. Retten fant videre at det ikke forelå særlige omstendigheter som kunne gi grunnlag for oppreisning.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Alf K. Pedersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av uriktig lovforståelse og rettsanvendelse. Han hevder at det foreligger slike "særlige omstendigheter" som kan gi grunnlag for oppreisning, jf domstolsloven §153. Han anfører at han klart har tilkjennegitt at han ønsker å prøve saken på ny. Da han mottok herredsrettens dom, innga han et prosesskrift hvor han ba om fornyet behandling av saken. Da han var selvprosederende, ble dette ikke utformet som en anke. Søknad om fristforlengelse ble sendt før ankefristens utløp, men mottatt av retten etter at fristen var gått ut. Hans manglende kjennskap til at retten ikke kunne forlenge ankefristen er unnskyldelig, slik at oppreisning for fristforsømmelse må gis. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Den kjærende part gis oppreisning for fristforsømmelse ved innlevering av anke i sak A 37/1985 for Lyngdal herredsrett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for såvel Høyesteretts kjæremålsutvalg som de underordnede retter."
Arvid Birkeland har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Han hevder at lagmannsretten etter en konkret vurdering har funnet at det ikke foreligger særlige omstendigheter som etter domstolsloven §153 kan gi grunnlag for oppreisning. Lagmannsretten har lagt en riktig forståelse av bestemmelsen til grunn for sin avgjørelse. Den skjønnsmessige vurdering kan Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke prøve. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes, og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet må oppfattes slik at det omfatter også lagmannsrettens beslutning om å avvise ankesaken, slutningens pkt 2.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at ankefristen må ansees oversittet, noe som heller ikke har vært bestridt av Alf K Pedersen. Lagmannsrettens kjennelse blir for så vidt å stadfeste.
Når det gjelder spørsmålet om å gi oppreisning for fristoversittelsen, bemerkes at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse i et kjæremål. Utvalget kan da bare prøve om lagmannsrettens lovtolkning er riktig, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket domstolsloven §153 på noen feilaktig måte. Spørsmålet om det har foreligget særlige omstendigheter som taler for at oppreisning burde gis, kan ikke prøves av utvalget. For så vidt må kjæremålet forkasets.
Utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger i kjæremålssaken til følge og setter omkostningene til kr 600.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennesle, slutningens pkt 2, stadfestes.
For øvrig forkastes kjæremålet.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Alf Kristian Pedersen til Arvid Birkeland 600 - sekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.