HR-1989-433-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-05 |
| Publisert: | HR-1989-00433k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 433 K/1989, jnr 248/1989 |
| Parter: | 1 Herman Hansen, 2 Roger Hansen, 3 Alfred Karl Hansen, 4 Helge Hansen, 5 Astrid Hakvaag Lybekk (advokat Annfinn Johansen) mot 1 Hans Richard Hansen, 2 Anne Sofie Wik, 3 Unni Kristensen, 4 Anna Karlsen, 5 Arne Støver, 6 Tore Støver, 7 Randi Støver Bergstein, 8 Einar Tangerås (advokat Nils Aga). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §61, Tvistemålsloven (1915) §404, §61, §27 |
Bodø skifterett avholdt 5. desember 1988 skiftesamling i dødsbo etter Hagbart Hansen, bo nr 15/88. Under skiftesamlingen besluttet skifteretten at boets faste eiendom skulle selges, jf skifteloven §61 første ledd. Videre fastsatte skifteretten at salget bare skulle skje blant loddeierne, jf skifteloven §61 femte ledd.
Skifterettens beslutning om salg blant loddeierne ble påkjært av en av arvingene, Herman Hansen. Flere av arvingene sluttet seg senere til kjæremålet. De øvrige arvingene opptrådte som motparter i kjæremålssaken.
Hålogaland lagmannsrett avsa kjennelse 14. juni 1989 med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Kjennelsen ble påkjært videre av Herman Hansen og av de arvingene som sluttet seg til Herman Hansens kjæremål til lagmannsretten. Herman Hansen har anført at lagmannsretten har gjort feil i saksbehandlingen, og at skifteloven §61 er tolket feil.
Det er gjort gjeldende at skifterettens beslutning om internt salg blant loddeierne er i strid med hovedprinsippet om at arvingene skal arve likt. Beslutningen er truffet på tross av krav fra Herman Hansen etter skifteloven §61 om salg i markedet. Bestemmelsen om internt salg er først og fremst gitt for å løse konflikter hvor arvinger fordeler gjenstander som har stor affeksjonsverdi, og hvor markedsinteressen er borte. Eiendommer vil ikke bli solgt til full pris ved internt salg.
Herman Hansen har videre anført at det er feil saksbehandling når lagmannsretten ikke opphevet skifterettens beslutning om internt salg. Videre er det saksbehandlingsfeil når Anna Karlsens brev, som Herman Hansen ikke har mottatt, er tatt inn i kjennelsen. Brevet stemmer for øvrig ikke med de faktiske forhold.
Herman Hansen har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 14. juni 1989 oppheves.
2. Skifterettens beslutning av 5. desember 1988 om internt salg oppheves.
3. Saken sendes Bodø Skifterett med pålegg om at boets faste eiendom selges til høystbydende i markedet gjennom megler."
De øvrige kjærende parter har anført at det er feil ved skifterettens saksbehandling og rettsanvendelse. De viser til anførslene for lagmannsretten hvor det ble gjort gjeldende at det er feil saksbehandling når skifteretten har truffet beslutning om internt salg på tross av flertall mot slikt salg. En slik avgjørelse antas å gi et mindre utbytte for arvingene.
Det blir videre anført at en anvendelse av skifteloven §61 femte ledd i dette tilfelle vil medføre en forfordeling, og, under henvisning til Lødrup, Materiell skifterett s 197, at bestemmelsen må brukes "med en viss varsomhet - det vil være misbruk hvis den blir brukt til å sikre en loddeier naturalutlegg for en billig penge."
Det anføres videre at skifterettens avgjørelse må oppheves på grunn av manglende begrunnelse.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Bodø skifteretts beslutning om at salg av fast eiendom i bo nr. 15/88 bare skal skje blant loddeierne, oppheves.
2. Eiendommen Professor Schyttesgt. 19 selges til markedspris/høystbydende.
3. Hans Richard Hansen, Anne Sofie Wik, Unni Kristensen, Anna Karlsen, Arne Støver, Tore Støver, Randi Støver Bergstein og Einar Tangerås tilpliktes å betale sakens omkostninger ved lagmannsretten og Høyesterett."
I tilsvaret har Hans Richard Hansen med støtte fra syv andre arvinger anført at det som er lagt til grunn av Hålogaland lagmannsrett, må stadfestes.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Hans Richard Hansen tilkjennes saksomkostninger for Hålogaland lagmannsrett og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssak. Kjæremålsutvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404.
Saksbehandlingen for skifteretten er angrepet. Denne kan imidlertid utvalget ikke prøve, jf tvistemålsloven §404 nr 2 som bare gjelder saksbehandlingen for lagmannsretten. Det er også gjort gjeldende at det foreligger feil i saksbehandlingen fra lagmannsrettens side. Det er vist til at brev fra Anna Karlsen er inntatt i lagmannsrettens kjennelse, uten at dette brevet var sendt til de andre partene. Utvalget bemerker til dette at uansett om det her foreligger feil i saksbehandlingen, er det åpenbart at feilen ikke kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Utvalget viser til den begrunnelse lagmannsretten har gitt for å forkaste kjæremålet.
Det er videre gjort gjeldende at det foreligger feil lovtolking ved anvendelsen av tvistemålsloven §61 femte ledd. Utvalget kan ikke se at det er tilfelle. Skifteloven §61 femte ledd åpner adgang for skifteretten til å bestemme at salg bare skal skje blandt loddeierne. Om en slik bestemmelse er rimelig i det konkrete tilfelle, kan ikke prøves gjennom kjæremål, jf skifteloven §27.
Kjæremotparten Hans Richard Hansen har krevd seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Derimot finner utvalget at omkostninger bør tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse omkostningene antas imidlertid å ha vært bagatellmessige og settes til 200 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.