HR-1989-441-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-05 |
| Publisert: | HR-1989-00441k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 441 K/1989, jnr 264/1989 |
| Parter: | Islamske Kultursentrum i Oslo (advokat Arne Bennin) mot Ismail Bayrak (advokat Leidulv Digernes). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved leiekontrakt av 14. januar 1986 leide Tyrkisk Islam Kulturforening en leilighet i Borger Withs gate 10 i Oslo av Oslo kommune v/Kirkevergen. Leiligheten skulle i følge leiekontrakten benyttes som tjenestebolig for prest med familie tilknyttet Tyrkisk Islam Kulturforening. Tyrkisk Islam Kulturforening inngikk den 1. april 1987 leiekontrakt med Ismail Bayrak som er islamsk prest. Han er ansatt og lønnet av den tyrkiske stat. Leiekontrakten gjaldt i følge sin tekst for ett år fra 1. april 1987 til 1. april 1988. Ved avtale av 16. februar 1988 ble hovedleiekontrakten overført fra Tyrkisk Islam Kulturforening til Islamske Kultursentrum i Oslo. Overføringen skjedde med godkjennelse av Oslo kommune v/Kirkevergen. Den 22. april 1988 sendte Tyrkisk Islam Kulturforening en flytteoppfordring til Ismail Bayrak. Det ble vist til at leieforholdet utløp den 1. april 1988 og han ble oppfordret til å fraflytte leiligheten straks. Ismail Bayrak flyttet imidlertid ikke og den 11. juli 1988 fremsatte Islamske Kultursentrum en begjæring til Oslo namsrett om utkastelse av Ismail Bayrak.
Oslo namsrett avsa den 17. februar 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Ismail Bayrak kastes ut av leilighet i Borger Withs gate 10, 0482 Oslo 4.
2. Ismail Bayrak betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse 12.750 - tolvtusensyvhundreogfemti kroner i saksomkostninger til Islamsk Kultursentrum i Oslo."
Ismail Bayrak påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som den 5. september 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse tas ikke til følge.
2. Islamske Kultursentrum i Oslo betaler innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse til Ismail Bayrak saksomkostninger for namsretten med 10.000 - kroner, og for lagmannsretten 2.280 - totusentohundreogåtti - kroner."
Lagmannsretten la til grunn at Ismail Bayraks innsigelse om at flytteoppfordringen ikke var sendt av rette vedkommende åpenbart ikke kunne føre fram. Men lagmannsretten kom til at den hjemmel Ismail Bayrak subsidiært påberopte seg for sin fortsatt besittelse ikke var åpenbart uholdbar, jf tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Lagmannsretten viste til at ansettelsesforholdet for Ismail Bayrak som prest i Norge var forlenget av tyrkiske myndigheter til 1. januar 1990 med mulig forlengelse ytterligere ett år. Retten la til grunn at det var en sammenheng mellom leieforholdet og Ismail Bayraks ansettelse som prest i den tyrkiske menighet. Ismail Bayraks anførsel om at han tross ordlyden i leiekontrakten, var lovet leiligheten for den tid ansettelsesforholdet varte, var etter lagmannsrettens mening ikke åpenbart uholdbar.
Islamske Kultursentrum har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at man her står overfor en klar tidsbegrenset leiekontrakt som ikke på noen måte er gjort avhengig av eller står i forhold til noe ansettelsesforhold. Ismail Bayrak bekreftet i namsretten at han hadde forstått og akseptert kontrakten med sin underskrift. Det foreligger ingen tilleggsavtale eller noe annet vedtak av noen kompetent myndighet eller noe organ som skulle tilsi noe annet. Det er feil når lagmannsretten legger til grunn at det er sammenheng mellom leieforholdet og Ismail Bayraks ansettelse som prest i den tyrkiske menighet. De anførsler som Ismail Bayrak har kan åpenbart ikke rokke ved det forhold at hans hjemmel til leiligheten må være åpenbart uholdbar. Islamske Kultursentrum overtok leieforholdet i den tro at leiligheten ville bli stilt til disposisjon, og Islamske Kultursentrum har nå en prest til disposisjon for sin virksomhet som de ønsker å hjelpe med leilighet. Videre vises det til at Ismail Bayrak ikke betaler husleie hverken til Tyrkisk Islam Kulturforening eller til Islamske Kultursentrum.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse av 7. februar 1989 stadfestes.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Eidsivating lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg."
Ismail Bayrak gjør i tilsvaret gjeldende at det i kjæremålserklæringen ikke er noe utvalget kan prøve. Faktum i saken er endelig avgjort i forhold til den aktuelle kjennelse som er påkjært.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 5. september 1989 stadfestes.
2. Kjærende part tilpliktes å betale saksomkostninger Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må avvises. Kjæremålet gjelder en avgjørelse av lagmannsretten i kjæremålssak, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404. Den kjærende part har angrepet lagmannsrettens bevisbedømmelse. Denne kan utvalget ikke prøve.
Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge og omkostningene settes til 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1 Kjæremålet avvises.
2 I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Islamske Kultursentrum i Oslo til Ismail Bayrak 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.