HR-1989-445-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-12 |
| Publisert: | HR-1989-00445k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 445 K/1989, jnr 238/1989 |
| Parter: | Synnøve Margrethe Karoliussen mot Gjerpen og Solum Sparebank (advokat Sven Morten Torsnes). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §53, Tvistemålsloven (1915) §403, §404 |
Gjerpen og Solum Sparebank begjærte 2. august 1988 tvangsauksjon over eiendommen gnr 300, bnr 2723 i Otto Løvenskioldsgt 25 i Skien tilhørende Aage Samuelsens dødsbo. Grunnlaget for begjæringen var lån som var sikret ved fire tinglyste pantobligasjoner på eiendommen. Lånet var misligholdt og var i henhold til lånevilkårene forfalt i sin helhet. Skien og Porsgrunn namsrett tok begjæringen til følge. Etter klage fra Synnøve Karoliussen, som var samboer med Aage Samuelsen, traff namsretten 20. februar 1989 beslutning om ikke å ta klagen til følge. Synnøve Karoliussen påkjærte namsrettens beslutning til Agder lagmannsrett, som den 10. juli 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens beslutning stadfestes.
2. Synnøve M. Karoliussen plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale kr. 750,- - kronersjuhundreogfemti - til GS/banken, Skien, som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten fant det ikke godtgjort at det forelå noen avtale mellom banken og Synnøve Karoliussen om rett for henne til å tre inn i låneforholdet. En slik rett fulgte ikke av en eventuell sameierett til eiendommen. Lagmannsretten kunne ikke se at det forelå noen annen hjemmel for henne til å motsette seg auksjonsbegjæringen, med mindre lånet ble innfridd.
Synnøve Karoliussen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun gjør gjeldende at det foreligger feil ved rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Hun anfører at hun hadde inngått en avtale med banken om at hun skulle sette av kr 7.000,- hver måned på sperret konto for at lånet ikke skulle gå til inkasso. Hun viser videre til at hun ved Porsgrunn og Skien skifteretts kjennelse av 2. mai 1989 ble tilkjent å være sameier til en ideell halvdel av eiendommen. I nytt prosesskrift av 15. september 1989 har Synnøve Karoliussen gjort gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at den ikke avhørte to vitner som var til stede da den muntlige avtalen ble inngått med banken, og som hun hadde omtalt og navngitt i kjæremålserklæringen til lagmannsretten. Hun begjærer de to vitnene ført for kjæremålsutvalget. Hun har videre vist til tvangsfullbyrdelsesloven §53 tredje ledd som grunnlag for å motsette seg auksjonsbegjæringen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 10. juli 1989 i kjæremålsak A nr. 22/1989 oppheves.
2. Synnøve M. Karoliussen tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Gjerpen og Solum Sparebank gjør i sitt tilsvar gjeldende at kjæremålet må bli å avvise da det ikke gjelder fortolkningen av en lovforskrift og heller ikke noen av de andre alternative betingelser er til stede, jf tvistemålsloven §404. Banken har ikke besvart Synnøve Karoliussens nye anførsler i prosesskrift av 15. september 1989.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. GS/Banken tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Etter tvistemålsloven §404 kan utvalget bare prøve om det er feil ved saksbehandlingen ved lagmannsretten eller dens tolkning av en lovforskrift.
Utvalget kan ikke se at det er noen feil ved lagmannsrettens tolkning av tvangsfullbyrdelsesloven bestemmelser. Lovens §53 tredje ledd, som det er vist til i prosesskriftet av 15. september 1989, gjelder saksbehandlingen ved namsretten, ikke ved kjæremålsdomstolen, og er forøvrig uten anvendelse idet den kjærende part ikke på noe tidspunkt har begjært tvisten overført til behandling i søksmåls former.
De angrep den kjærende part retter mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse når det gjelder spørsmålet om det har foreligget en avtale med banken, er utvalget avskåret fra å prøve. Vitneførsel direkte for Høyesteretts kjæremålsutvalg kan heller ikke finne sted, jf tvistemålsloven §403 fjerde ledd.
Når det gjelder angrepet på saksbehandlingen ved lagmannsretten bemerkes at det ikke i kjæremålserklæringen til lagmannsretten var fremsatt noen begjæring om vitneavhør av de to personer som skal ha vært tilstede i banken ved et møte den 5. januar 1988. Etter utvalgets oppfatning hadde lagmannsretten heller ikke noen oppfordring til av eget tiltak å sørge for at de ble avhørt som vitner. Det vises i denne forbindelse også til tvistemålsloven §403 tredje ledd, som bestemmer at kjæremålsdomstolen bare når særlige grunner taler for det, kan beslutte å holde muntlig forhandling om kjæremålet og herunder avhøre parter og vitner. Noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling foreligger således ikke.
Etter dette må kjæremålet forkastes. Utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger til følge og setter omkostningene til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Synnøve M. Karoliussen til GS/Banken, Skien, 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.