Hopp til innhold

HR-1989-449-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-10-12
Publisert: HR-1989-00449k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 449 K/1989, jnr 254/1989
Parter: Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland (advokat Knut Ove Soltvedt) mot Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli (advokat Karl Vikse).
Forfatter: Skåre, Bugge, Schei
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §248, Tvistemålsloven (1915) §404


Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland fremsatte i forbindelse med søksmål for Sunnhordland herredsrett 7. februar 1989 begjæring om arrest mot Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli for et krav på 500.000 kroner i eiendommene gnr 57 bnr 120 og gnr 59 bnr 51, begge på Stord, og i obligasjoner.

Sunnhordland namsrett avsa 24. april 1989 kjennelse med slik slutning:

"1. De saksøkte frifinnes.

2. Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland, Nordlia 38, 5050 Nesttun, tilpliktes å betale saksomkostninger til Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli, Jensanesvn. 1, 5410 Sagvåg, med kr. 8.325,- - kroneråttetusentrehundreogtjuefem 00/100 innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av kjennelsen."

Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 15. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Kjæremålet tas ikke til følge.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland en for alle og alle for en kr. 1.200,- kronerettusentohundre 00/100 - til Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."

Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde feil saksbehandling og feil lovtolkning. De har blant annet gjort gjeldende at Atle Åsli straks dommen i testamentstvisten var endelig, skjønte at det ville bli reist tilbakesøkningskrav mot ham. Umiddelbart etter dommen opprettet han derfor ektepakt med sin ektefelle, Anne Margrethe Åsli, hvorved eiendommen gnr 57 bnr 120 på Stord ble gjort til hennes særeie. Det hevdes at ektepakten ikke har annet formål enn å hindre inndrivingen av et fremtidig krav. Åsli har ikke andre midler enn eiendommen, og arrest vil hindre videre overføring.

Det hevdes å være saksbehandlingsfeil når lagmannsretten ikke har funnet at de kjærende parter har forsøkt å sannsynliggjøre at ektepakten fra 1988 representerer nye verdioverføringer. Lagmannsretten har på denne bakgrunn også anvendt tvangsfullbyrdelsesloven §248 feil.

Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland har nedlagt slik påstand:

"1. Det gis arrest i g.nr. 57, b.nr. 120 i Stord og g. nr. 59, b.nr. 51 i Stord, samt obligasjoner tilhørende Atle Åsli, for et beløp på tilsammen kr. 500.000,-.

2. Atle Åsli dømmes til å betale saksomkostninger for Sunnhordland namsrett med kr. 12.880,-, for Gulating lagmannsrett med kr. 3.100,- og for Høyesterett med kr. 1.500,-."

Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli har tatt til motmæle i kjæremålet og blant annet gjort gjeldende:

Beløpet på kr 50.000 i Vestlandsbanken ble benyttet til kjøp av boligtomten gnr 57 bnr 120 på Stord og bygging av hus på denne. Ektepakten fra 1988 har ingen annen hensikt enn å notifisere det reelle eierforhold. Lagmannsretten har derfor riktig lagt til grunn at ektepakten fra 1988 ikke representerer nye verdioverføringer. Dette spørsmål hører under lagmannsrettens bevisvurdering, som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan prøve. Det foreligger heller ingen feil ved lagmannsrettens saksbehandling.

Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. De kjærende parter tilpliktes å betale kjæremotpartene saksomkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at adgangen til videre kjæremål er begrenset som angitt i tvistemålsloven §404. Det er anført at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, men det som angripes er alene lagmannsrettens bevisbedømmelse. Denne er utvalget avskåret fra å overprøve. Kjæremålet må derfor avvises.

Motpartenes påstand om saksomkostninger ved kjæremålsbehandlingen tas til følge, og beløpet settes til 1.000 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.

I saksomkostinger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ingeborg Ludvigsen, Edit Herland og Per Herland, en for alle og alle for en, til Atle Åsli og Anne Margrethe Åsli i fellesskap 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.