HR-1989-45-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-01-12 |
| Publisert: | HR-1989-00045s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 45/1989, jnr. 2/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §54, §62, §63, §64, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §389, §391 |
Ved Trondenes herredsretts dom av 28. januar 1987 ble A dømt for forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd og straffeloven §257 samt overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd jfr. §20, jfr. straffeloven §62, §63 annet ledd og §64 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 måneder. Dommen var fellesstraff med den betingede del av Tønsberg forhørsretts dom av 15. mai 1985, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
Etter søknad for domfelte samtykket Høyesteretts kjæremålsutvalg i lagmannsrettsbehandling for to overtredelser som gjaldt straffeloven §162 første ledd. Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 11. mai 1987 ble A kjent skyldig i disse to forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd. Straffen ble fastsatt til fengsel i 7 måneder og omfattet også de deler av Trondenes herredsretts dom som ikke hadde vært gjenstand for fornyet behandling. Domfelte anket over straffutmålingen, men anken ble nektet fremmet.
A fremsatte den 30. august 1988 krav om gjenopptakelse i medhold av straffeprosessloven §389 jfr. §391. Begjæringen gjaldt de to forbrytelser som lagmannsretten hadde dømt ham for. Hålogaland lagmannsrett avsa 20. oktober 1988 kjennelse for at gjenopptakelse ikke ble tillatt.
Lagmannsrettens kjennelse gjør rede for saksforholdet og for domfeltes begrunnelse av begjæringen om gjenopptakelse samt påtalemyndighetens uttalelse.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet utdyper den kjærende part nærmere sitt syn bl.a. på de forklaringer som er avgitt av Broch og Mikkelsen og betydningen av Wangs forklaring. Saken står i samme stilling for kjæremålsutvalget som for lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg ser saken i det vesentlige på samme måte som lagmannsretten, og kan i hovedtrekkene slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse for så vidt angår begge forhold med fellelse etter straffeloven §162 første ledd.
Kjæremålet om gjenopptakelse må således forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.