HR-1989-454-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-12 |
| Publisert: | HR-1989-00454k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 454 K/1989, nr 230/1989 |
| Parter: | Bodø kommune (advokat John Steen Holm) mot Asbjørn Breiland (advokat Nils Aga). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §151, §179, §373, §386, §98 |
Ved stevning 8. september 1987 reiste Bodø kommune sak for Bodø byrett mot Asbjørn Breiland med krav om erstatning etter aksjeloven §15-1.
Kravet har sin bakgrunn i en etterligning av selskapet Møbelhuset A/S for årene 1975 til 1978. Asbjørn Breiland var i disse årene styreformann og flertallsaksjonær i selskapet og - fra mai 1977 - enestyre inntil selskapet ble vedtatt oppløst i 1980. Ved oppløsningen ble det besluttet at forretningsdriften skulle fortsettes av det personlige firma Møbelhuset, Asbjørn Breiland.
I tilsvaret bestred Asbjørn Breiland at han var ansvarlig for eventuell skattegjeld knyttet til det tidligere registrerte firma Møbelhuset A/S. Subsidiært anførte han at kravet var foreldet, og foreslo behandlingen av saken delt, slik at foreldelsesspørsmålet kunne avgjøres først.
I medhold av tvistemålsloven §98 annet ledd besluttet byretten særskilt forhandling om foreldelsesspørsmålet. På bakgrunn av denne forhandling avsa byretten 20. april 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Asbjørn Breiland frifinnes.
2. Bodø kommune v/ordføreren dømmes til å erstatte Asbjørn Breiland saksomkostninger - prosessfullmektigens salær - med kr 7.000,-sjutusenkroner-. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker."
Bodø kommune påanket byrettens dom til Hålogaland lagmannsrett som avsa dom 3. mai 1989 med slik domsslutning:
"Byrettens dom oppheves og hjemvises til fortsatt behandling. Avgjørelse om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avgjør hele saken."
Saksforholdet for øvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens dom.
Asbjørn Breiland har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett og anført feil ved rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Bodø byretts dom av 20. april 1988 stadfestes.
2. Asbjørn Breiland tilkjennes saksomkostninger for Hålogaland lagmannsrett og Høyesterett."
Bodø kommune har i tilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostningsavgjørelse utstår til den dom eller kjennelse som avgjør saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at lagmannsrettens dom må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil retten skal tillegge vekt av eget tiltak, jf tvistemålsloven §373 første ledd nr 2 og §386 annet ledd.
Lagmannsretten synes å ha lagt til grunn at Bodø byretts dom er en deldom. Dette er imidlertid uriktig. Byretten besluttet å dele forhandlingene i saken slik at foreldelsesspørsmålet ble behandlet først. Byrettens standpunkt til foreldelsesspørsmålet var bestemmende for det krav saken gjaldt, og retten kunne derfor etter forhandlingene om foreldelsesspørsmålet avsi dom i saken. Dette blir en regulær dom, ingen deldom.
Etter anken til lagmannsretten sto saken i sin helhet, altså ikke bare foreldelsespørsmålet, for lagmannsretten. Også i lagmannsretten ble det forhandlet særskilt om foreldelsesspørsmålet. I og med at lagmannsrettens standpunkt var at kravet ikke var foreldet, var det imidlertid på dette stadium ikke adgang til å avsi noen dom - heller ikke deldom, jf tvistemålsloven §151. Det er ikke adgang til å avsi deldom om de enkelte søksmålsgrunnlag eller innsigelser. Lagmannsrettens avgjørelse skulle gått ut på en beslutning om at forhandlingene skulle fortsette til avgjørelse av det fremsatte krav. Den fortsatte behandling skal altså skje for lagmannsretten. Saken er avsluttet i byretten.
Avgjørelsen av saksomkostningene ved anken til Høyesterett bør utstå til avgjørelsen av ankesaken i lagmannsretten, jf tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Slutning:
1 Lagmannsrettens dom oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
2 Avgjørelsen av saksomkostningene ved anken til Høyesterett utstår til lagmannsrettens avgjørelse i ankesaken.