HR-1989-459-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-12 |
| Publisert: | HR-1989-00459k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 459 K/1989, jnr 269 K/1989 |
| Parter: | Kåre Egeland og Olga Bakken (advokat P Ø Andersen) mot Tarald Glendrange, Alfred Glendrange (advokat Ragnar Strømme). |
| Forfatter: | Bugge, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §249, §180, §181, §404 |
Kåre Egeland og Olga Bakken fremsatte 27. april 1989 begjæring om midlertidig forføyning for Flekkefjord namsrett, med krav om at Tarald Glendrange og Alfred Glendrange skulle forbys å anlegge ferist på vei ved grenselinjen mellom gnr 80 bnr 5 og gnr 80 bnr 28, begge i Flekkefjord, inntil sak om dette spørsmålet var rettskraftig avgjort.
Flekkefjord namsrett avsa 14. juni 1989 etter forutgående beslutning i saken, jf tvangsfullbyrdelsesloven §249 tredje ledd, kjennelse med slik slutning:
"1. Tarald og Alfred Glendrange forbys inntil rettskraftig dom foreligger, å etablere ferist ved grenselinjen mellom gnr. 80 bnr. 5 og gnr. 80 bnr. 28, begge i Flekkefjord.
2. Olga Bakken og Kåre Egeland gis frist til 1. juli 1989 med å reise søksmål med krav om fastsettelsesdom for uhindret adkomstrett over veien på gnr. 80 bnr. 28 i Flekkefjord.
3. Tarald og Alfred Glendrange betaler in solidum Olga Bakkens og Kåre Egelands saksomkostninger med kr. 5.475,- - kronerfemtusenfirehundreogsyttifem - innen 14 - fjorten - dager."
Tarald og Alfred Glendrange påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 6. september 1989 avsa kjennelse i saken med slik slutning: "Tarald og Alfred Glendrange frifinnes.
Som erstatning for saksomkostninger for namsretten betaler Kåre Egeland og Olga Bakken en for begge og begge for en til Tarald og Alfred Glendrange ved advokat Ragnar Strømme 7.900 - sjutusennihundre - kroner, og for saksomkostninger for lagmannsretten 3.780 - tretusensjuhundreogåtti - kroner alt innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse." Det øvrige saksforhold går frem av de foran nevnte kjennelser.
Kåre Egeland og Olga Bakken har ved sin prosessfullmektig i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter de kjærende parters oppfatning er det ikke riktig når Agder lagmannsrett har anvendt hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Det gjøres gjeldende at saken har vært så tvilsom at hver av partene bør bære sine egne saksomkostninger jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 annet ledd.
Den kjærende part viser til at Agder lagmannsrett synes å ha vurdert rettsforholdende vedrørende den aktuelle vei annerledes enn det Flekkefjord herredsrett har gjort i sak A 68/ 87 mellom de samme parter. Det spørsmålet som forelå for Flekkefjord herredsrett i ovennevnte sak var om motparten hadde adgang til å sette opp grind over de kjærende parters adkomstvei frem til sine boliger. Det går frem av Flekkefjord herredsretts begrunnelse at retten var av den mening at dyrehold vanskeliggjør adkomst til de kjærende parters eiendommer og at dette er i strid med den avtalte veirett. Dette er en annen vurdering enn den lagmannsretten har lagt til grunn i sin kjennelse og som ligger til grunn for saksomkostningsavgjørelsen.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Saksomkostninger idømmes ikke.
2. Tarald og Alfred Glendrange tilpliktes in solidum å betale Kåre Egeland og Olga Bakken saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.000 - ettusen -."
I sitt tilsvar hevder kjæremålsmotparten prinsipalt at kjæremålet må avvises etter tvistemålsloven §404. Etter den kjærende parts oppfatning kan det ikke sees at noen av virkårene i §404 nr 1 til 4 foreligger. Subsidiært hevdes det at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes så langt den er påkjært. Det pekes på at de kjærende parter har godtatt lagmannsrettens avgjørelse av sakens realitet. Det antas da at det er lagmannsretten premisser og avgjørelse som må legges til grunn. Det kan ikke sees at lagmannsrettens premisser inneholder noe punkt som gir uttrykk for tvil. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt.
Kjæremålet avvises fra Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Subsidiært.
Agder lagmannsretts kjennelse, slutningens annet ledd stadfestes.
For begge tilfeller.
Under solidarisk ansvar ilegges Kåre Egeland og Olga Bakken saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.200,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er her ikke tale om et videre kjæremål, og begrensningene i tvistemålsloven §404 får derfor ikke anvendelse. Men siden kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet, har utvalget begrenset kompetanse etter bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan bare prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Videre får bestemmelsen om at hvis saken er avgjort ved dom, så er utvalget bundet ved den underordnede rettsbedømmelse av sakens bevisligheter, også anvendelse hvor den underordnede rett - her lagmannsretten - har avgjort saken ved realitetskjennelse. Jf bl a Rt-1982-1723.
Det går ikke fram av lagmannsrettens kjennelse at den har funnet saken tvilsom eller at det forligger noe annet forhold som nevnt i tvistemålsloven §172 annet ledd. Lagmannsrettens avgjørelse er følgelig ikke i strid med loven når saksomkostninger er ilagt etter bestemmelsen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf 172 første ledd. Kjæremålet må etter dette bli å forkaste. Etter utfallet må de kjærende parter svare saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes i samsvar med påstanden til 1.200 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kåre Egeland og Olga Bakken - en for begge og begge for en - til Tarald Glendrange og Alfred Glendrange i fellesskap - 1.200 - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.