HR-1989-47-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-02 |
| Publisert: | HR-1989-00047k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 47 K/1989, jnr 310/1988 |
| Parter: | Tran Xuan Uyen (advokat Arne Fliflet) mot Tahir Islam (advokat Nils E Stenersen). |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, §156 |
Tran Xuan Uyen og Ngo Thi Bau begjærte ved brev 6. juni 1988 til Oslo namsrett midlertidig forføyning med påstand om å få tilgang til de lokaler de leide av Tahir Islam. Oslo namsrett avsa 15. juni 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Tahir Islam stiller lokalene i Trondheimsveien 64 til disposisjon for Tran Xuan Uen og Ngo Thi Bau umiddelbart.
2. Tahir Islam tilpliktes å betale en dagsbot på kr. 10.000,- pr. dag ved å unnlate fraflytting. Dagsboten begynner å løpe et døgn etter at denne kjennelse er forkynt for saksøkte.
3. Tahir Islam kan avverge iverksettelsen av denne forføyning eller kreve iverksatt forføyning opphevet av namsretten mot å stille en sikkerhet på kr. 200.000,-.
4. Tahir Islam betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse 5.900 - femtusen - kroner i saksomkostninger til saksøkte.
Tahir Islam påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 28. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen av 6 juni 1988 om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilståes ikke.
Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser gjør nærmere rede for saksforholdet og for avgjørelsesgrunnene.
Kjennelsen ble 28. september 1988 sendt fra lagmannsretten til forkynnelse for partene. Advokat Digernes, som var prosessfullmektig for Tran Xuan Uyen og Ngo Thi Bau, vedtok forkynnelse på vegne av partene 11. oktober 1988. Tran Xuan Uyen henvendte seg senere til advokat Arne Fliflet som 24. oktober 1988 på dennes vegne påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det anføres at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle og ufullstendige, og at dette sansynligvis har virket bestemmende på resultatet. Den kjærende part har lagt ned slik påstand :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Tahir Islam tilbakeviser den kjærende parts påstander med hensyn til de påståtte saksbehandlingsfeil. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det var fra den kjærende part ikke opplyst noe om årsaken til den sene vedtagelsen av lagmannsrettens forkynnelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg tilskrev advokat Fliflet 6. desember 1988 og ba om forklaring på vedtagelsestidspunktet da det kunne bli spørsmål om kjæremålet var fremsatt i rett tid. Det ble gitt frist til 20. desember 1988 for uttalelse.
Man ba samtidig opplyst om det forelå en feilskrift i påstandens punkt 2 i kjæremålet når "De kjærende parter " påstås tilkjent saksomkostninger til tross for at bare Tran Xuan Uyen er oppført som kjærende part.
Advokat Fliflet svarte på forespørselen i brev 20 desember 1988 hvor det heter:
Tran Xuan Uyen tok kontakt med meg 18. oktober 1988 og bragte i den forbindelse med seg avgjørelsen i lagmannsretten. Han hadde ingen opplysninger om når lagmannsrettens kjennelse var forkynt for hans advokat.
Jeg kontaktet lagmannsretten samme dag og fikk der opplyst at kjennelsen var sendt ut 28. september 1988 og at den var erkjent mottatt av advokat Digernes 11. oktober 1988.
Lagmannsrettens kontor hadde ingen opplysninger om forkynnelse for den annen part. Jeg la da til grunn at kjennelsen var forkynt 11. oktober 1988. Jeg hadde samtidig tatt kontakt med advokat Digernes' kontor, men fikk vite at han var fraværende i retten og ville først være tilbake den påfølgende uke (uke 43).
Jeg har etter mottagelsen av brevet fra Høyesteretts Kjæremålsutvalg igjen kontaktet advokat Digernes, som opplyste at kjennelsen var kommet til hans kontor 4. oktober 1988. Han opplyste videre at han var på kontoret i uke 40. Lovlig forkynnelse skulle da ha vært foretatt i den uken. Legges det til grunn, er kjæremålet for sent fremsatt.
Under henvisning til domstolloven §154, tillater jeg meg å søke om oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Tran Xuan Uyen har vietnamesisk bakgrunn og forstår norsk dårlig. Han har også vanskelig for å gjøre seg godt forstått på norsk.
Jeg ble først oppmerksom på omstendighetene omkring forkynnelsen etter mottakelsen av brevet fra Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det er riktig at det er en feilskrift i påstanden. Riktig påstand skal være at "den kjærende part" tilkjennes saksomkostninger." Høyesteretts kjæremålsutalg skal bemerke.
Det må anses klarlagt at lagmannsrettens kjennelse innkom 4. oktober 1988 til kontoret til advokat Digernes, som da var prosessfullmektig for Tran Xuan Uyen og Ngo Thi Bau, og at advokaten var på kontoret i vedkommende uke.
Det kjæremål som advokat Fliflet fremsatte 24. oktober 1988 på vegne av Tran Xuan Uyan, er således fremsatt etter utløpet av loven frist.
Kjæremålet må etter dette avvises.
Den kjærende part har - som det fremgår av prosesskrift datert 20. desember 1988 - søkt om oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen.
Slik denne sak foreligger, anser utvalget at begjæringen om oppreisning bør behandles av lagmannsretten overensstemmende med domstolloven §156.
Spørsmålet om saksomkostninger i sakens anledning forutsettes avgjort i tilknytning til avgjørelsen av spørsmålet om oppreisning.
Kjennelsen er enstemmig.