HR-1989-470-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-19 |
| Publisert: | HR-1989-00470k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 470 K/1989, jnr 267/1989 |
| Parter: | Knut Beitveit, (advokat Per Chr Eriksen) Knut Jarle Beitveit, Atle Beitveit, Havbruksfondet A/S mot Svein Borgundvaag, (advokat Eilif Utne Riisøen) Bernt Inge Borgundvaag Torleiv Borgundvaag, Stein Borgundvaag, Arne Berg. |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §3-3, Tvistemålsloven (1915) §401, §404, §9-2 |
Den 16. august 1988 uttok Knut Beitveit m.fl. skjønnsbegjæringer i medhold av aksjeloven §3-3 fjerde ledd til fastsettelser av løsningssummer for aksjeposter i Borgundvaag Fiskeindustri A/S. De saksøkte Svein Borgundvaag m.fl., som det ble påstått hadde overdratt sine aksjer i Borgundvaag Fiskeindustri A/S, hadde forskjellige verneting. De sakene som ikke var reist for Nordfjord herredsrett ble overført dit, og sakene ble fremmet til felles behandling.
Herredsretten besluttet å ta opp til særskilt avgjørelse om tilkjennes. slik:
Aksjenes omsettlighet skal være begrenset, slik at salg eller annen form for overdragelse ikke kan finne sted uten styrets godkjennelse.
Ved salg eller overdragelse av aksjer, eller ved forhøyelse av aksjekapitalen, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i samme forhold innbyrdes som de fra før eier aksjer. Styret er forpliktet til straks i rekomandert brev å underrette de aksjeeiere som har forkjøpsrett om de aksjer som skal selges, eller på annen måte disponeres over. Aksjeeiere som mottar slik meddelelse, må innen 30 dager etter mottagelsen av det rekomanderte brev underrette styret hvis forkjøpsrett ønskes benyttet.
Ønsker flere aksjonærer å benytte forkjøpsretten, skal aksjene deles pro rata i forhold til det antall aksjer de intresserte aksjonærer eier.
Benyttes forkjøpsretten skal kjøpesummen fastsettes ved skjønn dersom partene ikke kommer til enighet om aksjenes verdi. Skjønn må være begjært innen 7 uker, regnet fra styret fikk melding om overdragelse av aksjer var ønskelig.
Innløsningssummen må senest være oppgjort innen 8 uker fra styret fikk melding om overdragelse av aksjer, eller innen 2 uker etter at skjønn er rettskraftig.
Som overdragelse menes ikke arv eller overføring til ektefelle eller barn.
Skjønnsbegjæringen ville ifølge 7 ukersfristen i §5 være for sent fremsatt hvis lovlig melding om aksjeoverdragelse ble gitt styret i selskapet på ekstraordinær generalforsamling den 25. juni 1988. På den annen side ville skjønnsbegjæringen være rettidig hvis utgangspunktet for fristberegningen ble satt til 29. juni 1988 i slik som hevdet i skjønnsbegjæringen.
Nordfjord herredsrett avsa den 9. mai 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Skjønnet fremmes for alle de saksøkte.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår inntil avgjørelsen i hovedsaken.
Svein Borgundvaag m.fl. påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som den 28. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Skjønnet tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Lagmannsretten hadde sendt et prosesskrift av 22. august 1989 fra Svein Borgundvaag m.fl. den 23. august 1989 til underretning til motparten.
Lagmannsretten kom i motsetning til herredsretten til at lovlig melding var gitt på ekstraordinære generalforsamling den 25. juni 1988, og at skjønnsbegjæringen var for sent fremsatt. Saksforholdet går ellers frem av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Knut Beitvet m.fl. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har gjort gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling samt at tolkningen av aksjeloven er feil, da særlig §3-3. Det er feil i saksbehandlingen at Knut Beitveit m.fl. ikke ble gitt anledning til å kommentere motpartens prosesskrift av 22. august 1989 der det var lagt frem et nytt skriftlig bevis. Det er vist til tvistemålsloven §401. Det er også saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har lagt vekt på uttalelser på generalforsamlingen den 25. juni 1988 istedet for det som ble hevdet den 8. juli 1988 av Svein Borgungvaag om at de aktuelle aksjene aldri hadde vært fremlagt for salg eller overdragelse.
Lagmannsretten har tatt feil ved tolkningen av aksjeloven §3-3. En av de fem hadde allerede overført sine aksjer til de forkjøpsberettigede, og lagmannsretten skulle behandlet de enkelte motparter hver for seg. Det var kun Svein Borgundvaag som var til stede på generalforsamlingen den 25. juni 1988, og han hadde ikke fullmakt til å gi noen melding på vegne av de øvrige parter. Det er feil tolkning av aksjeloven §3-3 når lagmannsretten har godtatt et muntlig utsagn fra en av de aktuelle aksjeeiere. Det må stilles strenge krav til en slik melding. Det må fremgå at det er en melding etter aksjeloven §3-3, og meldingen må inneholde et minimum med opplysninger. Styret kan ikke binde de forkjøpsberettigede ved å godta en ufullstendig melding, og ingen frist begynte å løpe.
Dette er både saksbehandlingsfeil og lovtolkningsfeil. Det er videre saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har vurdert anførselen om at 7 ukersfristen bare løpet under forutsetning av lojal opptreden. Det er illojalt når motparten etter at melding er sendt ut, uttrykkelig sier at det hverken har vært eller vil bli noe salg av de aktuelle aksjer.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
Skjønnet fremmes.
Subsidiært (ved saksbehandlingsfeil):
Lagmannsrettens avgjørelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
I alle tilfeller:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Svein Borgundvaag m.fl. gjør gjeldende i sitt tilsvar at lagmannsrettens kjennelse er riktig og påstår seg tilkjent saksomkostninger for alle instanser. Når det gjelder prosessskriftet av 22. august 1989 hadde bilaget i renskrevet form vært lagt frem tidligere. At lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til uttalelser av 8. juli 1988 på den ekstraordinære generalforsamlingen er ikke noen saksbehandlingsfeil, idet motparten ikke har referert neste avsnitt fra referatet. Videre hadde Svein Borgundvaag fullmakt fra de øvrige til å gi melding jf aksjeloven §9-2. Videre bygger skjønnsbegjæringen på at Svein Borgundvaag hadde fullmakt til å avgi melding. Det er ikke utvist illojal opptreden, og manglende vurdering av dette er ikke saksbehandlingsfeil. Når det gjelder lovtolkningen har lagmannsretten tolket aksjeloven §3-3 rett når den legger vekt på de faktiske skriftlige bevis om når styret fikk slik melding som er utgangspunktet for fristene etter aksjeloven §3-3.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssak, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404.
De kjærende parter gjør gjeldende at motpartene ved sitt prosesskrift av 22. august 1988 fremla et nytt bevis i saken, og at de ikke fikk anledning til å imøtegå dette. Utvalget vil her peke på at lagmannsretten på korrekt måte meddelte prosesskriftet uten at det ble satt noen frist for bemerkninger, jfr. tvistemålsloven §401 annet ledd. Men i den grad prosesskriftet inneholdt nye faktiske opplysninger, måtte motpartene gis en mulighet for å kommentere dette før lagmannsretten traff sin avgjørelse. Prosesskriftet ble sendt fra lagmannsretten 23. august. Lagmannsretten traff avgjørelsen 28. august. For utvalget er det ikke nødvendig å gå inn på om dette tidsrummet var tilstrekkelig til å imøtegå nye bevis. Det bevis som det gjøres gjeldende var nytt, var fremlagt allerede for herredsretten, og det fremgår av herredsrettens kjennelse at det var uttrykkelig påberopt. Ut fra dette kan utvalget ikke se at det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling, selv om det rent faktisk ikke var tid til å imøtegå prosesskriftet av 22. august.
Det gjøres gjeldende at det er en feil av lagmannsretten at den ikke har behandlet de enkelte saksøkte (nå kjæremotparter) hver for seg. Dette er anført å være en lovtolkningsfeil. Det kan åpenbart ikke føre frem, men det er mulig at det også er ment at det her ligger en saksbehandlingsfeil. Heller ikke det kan være holdbart. Utvalget kan ikke se at det forelå forhold som tilsa en separat drøftelse fra lagmannsrettens side av om syvukersfristen var oversittet i forhold til overdragelsen fra den enkelte aksjonær.
Det hevdes å være en mangel ved lagmannsrettens kjennelse at den ikke har vurdert betydningen av at de saksøkte (kjæremotpartene) etter saksøkernes mening ikke har opptrått lojalt. Ut fra det som ble anført for lagmannsretten, kan utvalget ikke se at det på dette punkt foreligger noen mangel ved lagmannsrettens begrunnelse.
Lagmannsretten har ut fra en konkret bevisvurdering lagt til grunn at det var gitt tilstrekkelig melding etter aksjeloven §3-3 - så tidlig at sju-ukersfristen var oversittet. Lagmannsrettens drøftelse er skjedd i tilknytning til dokumenter styret var gjort kjent med, og lagmannsretten har drøftet hvorledes styret oppfattet den melding som ble gitt. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har lagt noen uriktig forståelse av bestemmelsen til grunn ved sin avgjørelse.
Kjæremålet har vært forgjeves.
Kjæremotpartene har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge og omkostningene settes til 3.000 kroner. Kjæremålsmotpartene har også krevet seg tilkjent saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsfastsettelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Beitveit, Knut Jarle Beitveit, Atle Beitveit og Havbruksfondet A/S en for alle og alle for en til Svein Borgundvaag, Bernt Inge Borgundvaag, Torleiv Borgundvaag, Arne Berg og Stein Borgundvaag i fellesskap 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.