HR-1989-471-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-19 |
| Publisert: | HR-1989-00471k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 471 K/1989, jnr 271/1989 |
| Parter: | Nina og Roger Andreassen (advokat Sten Løitegaard) mot Grenland Bygg A/S (advokat Ole-Henrik Sætre Roy Thorsen Dalene) ved advokat Vidar Stensland. |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §181, §404 |
Ved prosesskriv 22. mars 1988 til Skien og Porsgrunn byrett gikk Nina og Roger Andreassen til sak mot Grenland Bygg A/S og arkitekt Roy Thorsen Dalene. Tvisten gjaldt påståtte mangler ved et nybygg og krav i den forbindelse på utbedring og erstatning. Skien og Porsgrunn byrett avsa 6. juni 1989 dom i saken med slik domsslutning:
1. Grenland Bygg A/S og arkitekt Roy Thorsen Dalene dømmes til å betale til Nina og Roger Andreassen kr. 58.000, kronerfemtiåttetusen innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Grenland Bygg A/S dømmes til å betale til Nina og Roger Andreassen kr. 50.000,- - kronerfemtitusen 00/100 - innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.
3. Beløpene nevnt under punkt 1 og 2 skal tillegges loven rente fra dommens forkynnelse.
4. Grenland Bygg A/S og arkitekt Roy Thorsen Dalene dømmes til å betale sakens omkostninger med et beløp stort kr. 17.403,33 - kronersyttentusenfirehundreogtre 33/100 - til Nina og Roger Andreassen samt utgifter til sakkyndige meddommere med et beløp stort kr. 7.295,- - kronersjutusentohundreognittifem 00/100 - innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.
Nina og Roger Andreassen påkjærte byrettens saksomkostningsavgjørelse jfr. domsslutningens pkt 4 til Agder lagmannsrett som 8. september 1989 avsa kjennelse i saken med slik slutning:
1. Byrettens dom, saksomkostningsavgjørelsen i domsslutningen pkt 4, stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten ilegges ikke.
Kjennelsen ble avsagt under dissens.
I flertallets begrunnelse heter det bl.a:
Utmålingen av omkostningserstatningen kan bare tilsidesettes dersom den bygger på ren vilkårlighet eller er så åpenbart uriktig at den av denne grunn må ansees å være i strid med loven, jfr. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 13. juli 1976 ref. s. 176-177 i Bøhn og Strenge Næss, Avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter lagmannsrettens oppfatning må den siterte begrunnelse ovenfor ansees tilstrekkelig til å konstatere at byrettens skjønn ligger innenfor loven ramme. Begrunnelsen for nedsettelsen er riktignok svært kortfattet, men må etter omstendighetene sies å oppfylle de minstekrav som kan stilles. Hvor omfattende begrunnelsen skal være må bl.a. avhenge av hvor utførlig omkostningsoppgaven er og om saksomkostningskravet har vært omtvistet mellom partene før retten traff sin avgjørelse. Noen tvist om omkostningens størrelse forelå ikke for byretten, og i omkostningsoppgaven fra den kjærende part er salærkravet oppgitt til et rundt tall uten nærmere kommentarer. Det tilføyes at domstolen ikke har noen plikt til å innhente ytterligere opplysninger fra vedkommende part dersom det er aktuelt å fravike omkostningsoppgaven, jfr. Rt-1985-833.
Det forhold at den kjærende part i kjæremålserklæringen gir en forklaring på salærets størrelse, kan ikke sette saken i noen annen stilling. Hvorvidt byrettens skjønn skal anses som vilkårlig, må som utgangspunkt bedømmes ut fra de opplysninger som forelå for byretten da omkostningsavgjørelsen ble truffet. Det kan riktignok ikke utelukkes at de nye opplysninger kan vise at erstatningsfastsettelsen fremtrer som så åpenbart uriktig at den på dette grunnlag må settes til side. Slik stiller saken seg imidlertid ikke i det foreliggende tilfelle. Hvorvidt opplysningene i kjæremålserklæringen kunne ha påvirket omkostningsfastsettelsen om de hadde foreligget for byretten er uten betydning så lenge det ikke var noen saksbehandlingsfeil at domstolen ikke innhentet supplerende uttalelse fra vedkommende part.
Nina og Roger Andreassen har ved sin prosessfullmektig i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det gjøres gjeldene at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §176 jfr. §181 for snevert. Slik byrettens redegjørelse fremstår hevdes det at reduksjonen er vilkårlig og lovstridig jf tvistemålsloven §181. Etter den kjærende parts oppfatning kan kjæremålsretten ikke være avskåret fra å ta hensyn til opplysninger som fremkommer i kjæremålet.
Den kjærende parts prosessfullmektig går i kjæremålet forøvrig gjennom det arbeid han har hatt med herredsrettssaken. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. Skien og Porsgrunn byretts dom i sak nr. 89/88A, domsslutningens pkt. 4 saksomkostningsavgjørelsen oppheves.
2. Kjæremålsretten fastsetter selv ny omkostningsoppgave.
Subsidiært:
3. Kjæremålsretten henviser spørsmålet til ny behandling i byretten.
4. Kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsmotparten har inngitt tilsvar hvor det heter:
Det vises til at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse er således begrenset etter tvistemålsloven §404.
Det anføres at de forhold den kjærende part har påberopt, ligger utenfor det kjæremålsutvalget etter §404 kan prøve.
Under enhver omstendighet vises til lagmannsrettens kjennelse og det gjøres gjeldende at lagmannsretten bygger sin avgjørelse på en riktig lovforståelse. Det foreligger heller ikke saksbehandlingsfeil ved behandlingen i lagmannsretten.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt
Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært
Kjæremålet forkastes.
3. I begge tilfeller
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg i betydelig grad mot lagmannsrettens faktiske vurdering og konkrete rettsanvendelse. Dette kan ikke prøves i et videre kjæremål.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har lagt til grunn noen uriktig tolking av tvistemålsloven §176 og §181 annet ledd. I kjæremålserklæringen er det gjort gjeldende at kjæremålsretten ikke kan være avskåret fra å ta hensyn til de opplysninger som fremkommer i kjæremålet. Til dette bemerker utvalget at lagmannsretten ikke har uttrykt seg så absolutt. Det er lagt til grunn at hvorvidt byrettens skjønn skal anses som vilkårlig som utgangspunkt må bedømmes ut fra de opplysninger som forelå for byretten da omkostningsavgjørelsen ble fattet. Utvalget viser til lagmannsrettens nærmere begrunnelse på dette punkt. Også her er lovtolkingen riktig og i samsvar med det som er lagt til grunn i tidligere avgjørelser, jfr. Rt-1985-227.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger for utvalget. Kravet tas til følge og omkostningene settes til 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Nina og Roger Andreassen til Grenland Bygg A/S og Roy Thorsen Dalene i fellesskap 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.