Hopp til innhold

HR-1989-471-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-03-17
Publisert: HR-1989-00471s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr. 471/1989, jnr.229/1989.
Parter:
Forfatter: Skåre, Langvand, Backer
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §3, §52, §63, Veitrafikkloven (1965), §22, §24, Straffeprosessloven (1981), Straffeprosessloven (1981) §350


Oslo byrett avsa 16. februar 1989 dom med slik domsslutning: "A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd, første pkt., jfr. straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 16 - seksten - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år.

I tillegg idømmes han en bot til statskassen stor kr. 7.000 - syv - tusen - eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.

Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 500 - femhundre -." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett. Subsidiært har han anket over straffutmålingen. Det hevdes at han muligens ville fått betinget fengselsstraff også etter vegtrafikkloven §31 slik bestemmelsen lød før lovendringen av 24. juni 1988 nr. 66. Under enhver omstendighet hevdes det at boten er for høy.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at samtykke til lagmannsrettsbehandling må nektes.

Når det gjelder straffutmålinganken, finner kjæremålsutvalget det klart at byrettens dom i henhold til anken bør endres til gunst for domfelte, jfr. straffeprosessloven

§350 første ledd nr. 3. Man forstår det slik at det avgjørende for domfelte er å få en mindre bot.

De straffbare handlinger var forøvet før de nye endringene i vegtrafikkloven trådte i kraft fra 15. september 1988. Etter straffeloven §3 skal gjerningstidens lov brukes med mindre pådømmelsestidens lov fører til et gunstigere resultat for siktede. Byretten har bygget på at domfelte hadde en promille på noe over 0,60 da kjøringen fant sted. Kjæremålsutvalget finner, i motsetning til byretten, at domfelte ville fått betinget fengselsstraff også etter de tidligere regler. Disse skal da brukes fordi de er gunstigere for siktede når det gjelder muligheten for og størrelsen av bøtestraff.

Etter dette settes den betingede fengselsstraff under henvisning til vegtrafikkloven §31 annet ledd slik bestemmelsen tidligere lød og straffeloven §63 annet ledd til 22 dager. Samtidig fastsettes det en ubetinget bot på kr. 3.000 etter straffeloven §52 nr. 3.

Dommen er enstemmig.