Hopp til innhold

HR-1989-474-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-10-19
Publisert: HR-1989-00474k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 474 K/1989, jnr 263/1989
Parter: John Meyer mot Boligavdelingen, Studentsamskipnaden i Oslo ved Kurt Nodeland.
Forfatter: Skåre, Bugge, Schei
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404


Ved prosesskrift av 31. januar 1989 begjærte Boligavdelingen, Studentsamskipnaden i Oslo John Meyer utkastet fra en hybel ved Bjerke studentheim på grunn av manglende betaling av husleie.

Namsmannen antok utkastelsesbegjæringen og berammet utkastelsesforretning.

John Meyer påklaget namsmannens beslutning til Oslo namsrett, som ved kjennelse av 27. juni 1989 ga klagen oppsettende virkning, og deretter 7. juli 1989 avsa kjennelse med slik slutning:

John Meyer kastes ut fra sin hybel på Bjerke Studentheim, Trondhjemsveien 271, 0589 Oslo 5.

John Meyer påkjærte namsrettens kjennelse til Edisvating lagmannsrett som 15. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning:

«Namsrettens kjennelse stadfestes». Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte kjennelser.

John Meyer har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Den kjærende part har i kjæremålet uttalt følgende: ...

3. eller

4. varsel om datert utkastelseforretning forelå i min postboks på Bjerke før søndag 13. august (datert Oslo Byfogdembete den 10. august..) - Det refereres til en kjennelse i Oslo namsrett av 27. juni 1989. Den slutning jeg har mottatt fra Eidsivating Lagmannsrett omhandler og omtaler min sak, men saksnummer som refererer til sak og behandling i Oslo namsrett forefinnes overhode ikke i det eksemplar av Eidsivating Lagmansretts kjennelse av 15. august som refererer behandlingen av saken og gir Eidsivatings slutning. - Denne ble motatt ved eget fremmøte i Tinghuset 16. august 1989. - Denne påkjærende part mottok assistanse til formulering og maskinskriving av en søknad om oppsettende virkning av mitt «kjæremål av 12. juli 1989», ved fremmøte der 15. august (d.å.). Det ble forøvrig opplyst/meddelt at saken ikke var (ferdig?) behandlet ved den anledning. - Utkastelsesforretningen ble iverksatt noe før kl.11 den 16. august (1989), ved at jeg ble vist vekk fra min hybel, mens mine ting står igjen, og hybellåsen ble skiftet. Med ovenstående og foran gjengitte som grunnlag påkjæres det over Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 15. august 1989 ...

Jeg krever tilbake min rett til uhindret å bebo min hybel, rom 122, på Bjerke studenthjem. Kjæremotparten har i brev av 14. september 1989 nedlagt slik påstand:

Oslo Namsretts kjennelse av 27. juni 1989 som er stadfestet av Eisivating lagmannsrett fastholdes.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmansrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget kan da bare prøve om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller tolkning av en lovforskrift. Det vises til tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Det er ikke i kjæremålet hevdet at det foreligger noen slik feil, og utvalget kan heller ikke se at det er tilfellet. Utvalget må derfor avvise kjæremålet.

Utvalget går ut fra at når motparten i sin påstand har vist til Oslo namsretts kjennelse av 27. juni 1989, siktes det til kjennelsen av 7. juli 1989.

Saksomkostninger er ikke påstått.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.