HR-1989-483-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-21 |
| Publisert: | HR-1989-00483s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 483/1989, jnr 223/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Philipson, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §184, Straffeloven (1902) §229, §232, §233, §388 |
Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 24. november 1988 ble A, født xx.xx.1969, varetektsfengslet frem til 20. desember 1988 i medhold av straffeprosessloven §184 jf §171 første ledd nr 2 og 3 som siktet etter straffeloven §233 annet jf første ledd. Forhørsretten forlenget ved kjennelse av 20. desember 1988 fengslingen frem til 17. januar 1989 under henvisning til straffeprosessloven §171 første ledd nr 1, 2 og 3. Fengslingen ble på ny forlenget ved forhørsrettens kjennelse av 17. januar 1989, denne gang under henvisning til straffeprosessloven §171 første ledd nr 1 og 3, frem til 14. februar 1989. Forhørsretten behandlet 14. februar 1989 en begjæring om fortsatt varetektsfengsling for inntil 4 uker. Retten bemerker i sin kjennelse av samme dag at det er sannsynlig at siktelsen vil bli redusert, men bli fastholdt for forhold som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Det ble avsagt kjennelse for fortsatt vartektsfengsling i 14 dager under henvisning til straffeprosessloven §171 første ledd nr 1 og 3.
Oslo politikammer begjærte 27. februar 1989 fortsatt fengsling frem til hovedforhandlingen, som er berammet til 5. juni 1989. Siktelsen var nå endret til å gjelde straffeloven §229 første ledd tredje straffalternativ jf §232.
Oslo forhørsrett avsa 28. februar 1989 kjennelse som for A har slik slutning: "....A, født xx.xx.1969,....løslates.
De siktedes pass beslaglegges og de siktede pålegges meldeplikt for politiet 2 ganger hver uke etter politiets næremere bestemmelse frem til 5. juni 1989." Oslo politikammer påkjærte kjennelsen, og kjæremålet ble tillagt oppsettende virkning. Eidsivating lagmannsrett avsa 10 mars 1989 kjennelse som for A har slik slutning: "....A, født xx.xx.1969,....blir å undergi fortsatt varetektsfengsling inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 5. juni 1989." Kjennelsen ble begrunnet med unndragelsesfare, jf straffeprosessloven §171 første ledd nr 1.
Om saksforholdet og siktedes personlige forhold vises til de avsagte kjennelser. Det bemerkes at saken gjelder et betydelig antall siktede, vesentlig fra innvandrermiljø, som er siktet for drap/legemsbeskadigelse eller medvirkning til dette mot en person fra tilsvarende miljø. De ovennevnte kjennelser omfatter også andre av de siktede.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke mot ham. Det han i tilfelle skulle være skyldig i, er en psykisk medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge. Men det er ikke grunnlag for at han har deltatt i planlegging eller forberedelse. Videre bestrides at det foreligger unndragelsesfare. A har prinsipalt påstått seg løslatt, subsidiært at forhørsrettens kjennelse stadfestes, og atter subsidiært at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder spørsmålet om siktede under etterforskning skal holdes fengslet ut over 6 måneder siden pågripelsen. Utvalget har dermed full kompetanse, jf straffeprosessloven §388 nr 6.
Utvalget finner ikke grunnlag for å fravike forhørsrettens og lagmannsrettens bedømmelse når det gjelder spørsmålet om skjellig grunn til mistanke. Imidlertid finner utvalget at det ikke er tilstrekkelig grunn til å frykte for at siktede vil unndra seg forfølgning eller straffullbyrdelse. Det legges her noen vekt på at motivet for unndragelse er noe svekket etter at siktelsen er redusert og etter at han har vært undergitt varetektsfengsling i ca 4 måneder. Men særlig legges det vekt på det som er opplyst om siktedes personlige forhold. Han har bodd i Norge hos sine foreldre i 10 år, og er nylig blitt gift med en pike som er kommet fra Pakistan for å gifte seg med ham og bo sammen med ham og hans foreldre. Det er for øvrig opplyst at han ble pågrepet på sin bopel et par dager etter det forhold saken gjelder.
Utvalget kan heller ikke se at noen av de øvrige fengslingsgunnlag er til stede, og viser for så vidt til forhørsrettens begrunnelse.
Forhørsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Utvalgets kjennelse er enstemmig.