Hopp til innhold

HR-1989-497-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-11-02
Publisert: HR-1989-00497k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 497 K/1989, jnr 276/1989
Parter: Victor Pedersen (advokat Johan Hjort) mot Sparebanken ABC (advokat Arne Meltvedt).
Forfatter: Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §181


Tidligere direktør i Fellesbanken A/S Victor Pedersen reiste etter at banken var fusjonert med Sparebanken Oslo Akershus til Sparebanken ABC sak mot både Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC om sine pensjonsrettigheter. Søksmålet mot Fellesbanken A/S ble avvist av Oslo byrett. I søksmålet mot Sparebanken ABC nedla Victor Pedersen slik påstand:

"1. Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC dømmes in solidum til å yte Victor Pedersen alderspensjon og hans ektefelle Audhild Pedersen enkepensjon med henholdsvis 70 % og 45 % av pensjonsgrunnlaget i samsvar med de vedtekter som gjaldt for Fellesbanken A/S' Pensjonskasse pr. 30. juni 1982.

Pensjonene fastsettes slik som bestemt i de "Supplerende bestemmelser til Fellesbankens pensjonsordning" vedtatt av bankens representantskap 20. april 1971.

2. Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC dømmes in solidum til å regulere Victor Pedersens alderspensjon og hans ektefelle Audhild Pedersens enkepensjon minst hvert annet år, på en slik måte at pensjonens kjøpkraft opprettholdes og at det ydes kompensasjon for endring i lønnsnivået i den sammensluttede bank.

3. Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC dømmes in solidum til å regulere Victor Pedersens alderspensjon og hans ektefelle Audhild Pedersens enkepensjon pr. 1. mai 1986 til henholdsvis kr. 525.937.- og kr. 338.102.-. Den under pkt. 2 nevnte regulering skal regnes fra 1. mai 1986.

4. Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC dømmes in solidum til å betale Victor Pedersen kr. 72.253.- med tillegg av 15 % renter p.a. etter følgende beregning:

Av kr. 22.769.- fra 1. januar 1983 til 1. januar 1984. Av kr. 32.495.- fra 1. januar 1984 til 1. januar 1985. Av kr. 45.972.- fra 1. januar 1985 og av kr. 26.281.- fra 1. mai 86 til betaling skjer.

5. Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC dømmes in solidum til å stille sikkerhet i form av garanti fra annen bank eller forsikringsselskap for rett oppfyllelse av de krav på alderspensjon og enkepensjon som han og hans ektefelle Audhild Pedersen har for sin levetid i henhold til punktene i 1 - 4 i denne påstand.

Omkostningene ved slik sikkerhetsstillatelse bæres av Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC in solidum.

6. Fellesbanken A/S og Sparebanken ABC dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger."

Oslo byrett avsa 26. august 1987 dom med slik domsslutning:

"1. Sparebanken ABC skal yte Victor Pedersen alderspensjon og hans ektefelle Audhild Pedersen enkepensjon med henholdsvis 70 % og 45 % av pensjonsgrunnlaget i samsvar med de vedtekter som gjaldt for Fellesbanken A/S' pensjonskasse pr. 30. juni 1982. Pensjonene fastsettes slik som bestemt i de "supplerende bestemmelser til Fellesbankens pensjonsordning" vedtatt av bankens representantskap 20. april 1971.

2. Sparebanken ABC frifinnes for saksøkers påstand under punktene 2, 3, 4 og 5.

3. Saksomkostninger ilegges ikke."

I de supplerende bestemmelser av 20 april 1971 som det er vist til i dommen, lyder pkt I og IV slik: "I Pensjoner (alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner) fastsettes slik at de sammen med annen tilsvarende tjenestepensjon (og folketrygdytelse) svarer til pensjoner beregnet på grunnlag av hele pensjonsgrunnlaget etter §10, første ledd i pensjonskassens vedtekter. Det ses således bort fra begrensningen av pensjonsgrunnlaget etter vedtektenes §10, annet ledd.

IV For arbeidstaker som har sluttet i bankens tjeneste med rett til straks begynnende pensjon, og for vedkommendes etterlatte, skal løpende pensjon som ytes av pensjonskassen og over bankens driftsregnskap, reguleres med sikte på å opprettholde pensjonens kjøpekraft og å yte kompensasjon for endring i lønnsnivået i banken.

Reguleringen skjer pr. 1. januar minst hvert annet år etter beslutning av bankens styre." Victor Pedersen påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Anken omfattet ikke frifinnelsen av banken for pkt 3, 4 og 5 i Victor Pedersens påstand for byretten.

Pedersen nedla slik påstand for lagmannsretten:

"1. Sparebanken ABC er rettslig forpliktet til å regulere Victor Pedersens alderspensjon og hans ektefelle Audhild Pedersen enkepensjon minst hvert annet år, med sikte på å opprettholde pensjonens kjøpekraft og å yde kompensasjon for endring i lønnsnivået i banken slik som bestemt i de supplerende bestemmelser til Fellesbankens pensjonsordning, vedtatt av bankens representantskap 20. april 1971.

2. Den regulering av Victor Pedersens alderspensjon som ble foretatt pr. 1. januar 1985 med 3,3 %, var ikke i samsvar med reguleringsbestemmelsen i Fellesbankens representskapsvedtak av 20. april 1971, pkt. IV.

3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."

Eidsivating lagmannsrett avsa 14. august 1989 kjennelse og dom med slik slutning:

"1. Anken avvises for så vidt angår pkt. 1 i den ankende parts påstand.

2. Sparebanken ABC frifinnes for pkt 2 i den ankende parts påstand.

3. Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Victor Pedersen til Sparebanken ABC 17.000 - syttentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse og dom."

Når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Lagmannsretten begrunnet pkt 1 i slutningen - avvisningskjennelsen slik: "Ankemotparten har ikke reist reelle innsigelser mot punkt 1 i den ankende parts påstand. Noen tvist foreligger følgelig ikke. Selv om ordlyden i byrettens domsslutning på dette punkt ikke er den samme som i den ankende parts påstand, er det reelle innhold etter lagmannsrettens mening det samme. Det kan derfor ikke sies at det på dette punkt er anket til endring i byrettens dom. Den nødvendige rettslige interesse i en avgjørelse er etter dette ikke til stede.

At rettslig interesse er til stede er et absolutt prosessvilkår. Mangler den rettslige interesse, plikter domstolen å avvise saken ex officio. At ankemotparten ikke har påstått anken avvist, men har påstått byrettens dom stadfestet, er følgelig ikke til hinder for avvisning." Victor Pedersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørrelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg forsåvidt gjelder slutningens pkt 1 - avvisningskjennelsen - og pkt 4 omkostningsavgjørelsen.

Når det gjelder avvisningsspørsmålet, gjøres gjeldende at påstanden for byretten var splittet opp slik at fastsettelsen av pensjonen ble omhandlet i et særskilt punkt, og den etterfølgende regulering av de fastsatte pensjoner ble omtalt i et nytt punkt. Byretten frifant banken til tross for at byretten i sine premisser ga uttrykk for at Victor Pedersen hadde krav på regulering av pensjonen. Derfor ble byrettens dom påanket for å få fastslått at banken også hadde en rettslig forpliktelse til å regulere pensjonene. I påstanden for lagmannsretten ble det tatt hensyn til at banken måtte ha et visst slingringsmonn. Etter Victor Pedersens mening forelå det en tvist for lagmannsretten. Victor Pedersen forsøkte også å få til et forlik for lagmannsretten, men det ble ikke akseptert av banken. Det er feil når byrettens domsslutning på dette punkt ble ansett å ha det samme reelle innhold som Victor Pedersens påstand for lagmannsretten.

Domsslutningen gjaldt fastsettelsen av pensjonen i henhold til de supplerende bestemmelsers avsnitt I, men gjaldt ikke reguleringen av pensjonen etter de supplerende bestemmelsers avsnitt IV. Anken tok nettopp sikte på å få omgjort byrettens frifinnelse av banken for punkt 2 i påstanden for byretten som gjaldt reguleringsforpliktelsen. Det er derfor uriktig når lagmannsretten har funnet at Victor Pedersen ikke hadde den nødvendige rettslige interesse i å få endret byrettens dom. Victor Pedersen hadde på bakgrunn av bankens vrangvilje et behov for å få definert bankens forpliktelser så presist som mulig.

Når det gjelder omkostningsavgjørelsen, anføres at det ikke kan legges til grunn at det var berettiget av banken å avslå Victor Pedersens forliksforslag. Hans forliksforslag gikk ikke ut på å innskrenke bankens slingringsmonn. På den annen side var det begrunnet når Victor Pedersen avslo bankens forslag om å ta inn en henvisning til byrettens premisser. Byrettens premisser var uklare og inneholdt synspunkter Victor Pedersen var uenig i. Etter den kjærende parts mening var det banken som burde vært ilagt saksomkostninger.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves forsåvidt angår slutningens punkt 1, og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.

2. Victor Pedersen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."

Sparebanken ABC gjør i sitt tilsvar gjeldende at når det i byrettens domsslutning står "fastsettes" istedenfor "reguleres" som bestemt i vedtaket er dette selvsagt uten betydning, idet vedtaket også omfatter den fremtidige regulering. Victor Pedersen ville ikke oppnå noe som helst med påstanden som ble lagt ned i lagmannsretten på dette punkt, og det ble bekreftet under hovedforhandlingen i lagmannsretten at banken ikke hadde innvendinger til Victor Pedersens påstand på dette punkt. Lagmannsretten har derfor med rette avvist denne del av anken. Når det gjelder lagmannsrettens omkostningsavgjørelse så gir banken sin tilslutning til den begrunnelse som lagmannsretten har gitt.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Sparebanken ABC tilkjennes saksomkostninger med kr. 5.000,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten når det gjelder avvisningsspørsmålet og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse som er gitt. Det tilføyes at det fremgår av lagmannsrettens referat av anførslene fra Sparebanken ABC at banken ikke hadde reist noen reelle innsigelser mot pkt 1 i Victor Pedersens påstand.

Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at Victor Pedersen må betale omkostninger for lagmannsretten forsåvidt gjelder den del av saken som er avvist. Når det gjelder omkostningene vedrørende pkt 2 i lagmannsrettens domslutning, som ikke er påanket, er kjæremålsutvalgets kompetanse begrenset ved bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd. Det kan ikke sees at lagmannsrettens avgjørelse er "i strid med loven". Også når det gjelder omkostningsavgjørelsen blir således kjæremålet å forkaste.

Motpartens påstand om omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg må tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.