HR-1989-506-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-06 |
| Publisert: | HR-1989-00506k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 506 K/1989, nr 222/1989 |
| Parter: | A (advokat Anne-Blanca Dahl) mot B (advokat Jacob Aars-Rynning). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §385, §164, §179 |
Asker og Bærum herredsrett avsa 5. mai 1988 dom i sak anlagt av A mot hustruen, B. Ved dommen ble ektefellene separert, og det ble truffet avgjørelse om foreldreansvar, samværsrett, oppfostringsbidrag og underholdsbidrag.
B påanket dommen og påstod denne opphevet.
Eidsivating lagmannsrett avsa 15. mars 1989 kjennelse med denne slutning:
"Asker og Bærum herredsretts dom oppheves. Saken avvises fra herredsretten.
Partene bærer hver sine omkostninger for begge retter."
A som oppholdt seg i Vietnam, ble gjennom sin prosessfullmektig underrettet om avgjørelsen, og 19. mai 1989 sendte han telegram til lagmannsretten. Han oppgav der at lagmannsrettens kjennelse var mottatt av ham i Vietnam 16. mai, "11 dager etter ankefristens utløp". I telegrammet ba han ærbødigst om utsettelse av ankefristen.
Anke til Høyesterett ble tatt ut 19. juni 1989. Det ble 12. juli 1989 gitt tilsvar hvor det også ble uttalt at begjæring om oppreisning måtte forkastes. Ankemotparten viser her blant annet til at meldingen til den ankende part burde vært sendt via telefax eller kurerpost. Partene utvekslet for lagmannsretten flere prosesskrift med uttalelser i spørsmålet om det burde gis oppreisning for oversittelse av frist.
Eidsivating lagmannsrett avsa 7. august 1989 kjennelse med denne slutning:
"1. A meddeles oppreisning for oversittelse av ankefristen over Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 15. mars 1989 i ankesak nr 598/88.
2. A tilpliktes å betale B 2.000 - totusenkroner - i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
På grunnlag av denne kjennelse ble ankeerklæring og tilsvar sammen med sakens dokumenter oversendt Høyesterett til behandling som ankesak.
Høyesteretts kjæremålsutvalg la til grunn at kjennelsen eventuelt måtte angripes ved kjæremål, og uttalte at eventuelt kjæremål og ny begjæring om oppreisning måtte framsettes for lagmannsretten og behandles på vanlig måte. Kjæremålsutvalgets kjennelse av 16. september 1989 har denne slutning: "Lagmannsrettens kjennelse av 7. august 1989 oppheves." B har deretter ved sin prosessfullmektig 11. oktober 1989 erklært kjæremål og begjært oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Lagmannsretten har ennå ikke tatt standpunkt til dette.
Den 1. november 1989 ba imidlertid Høyesteretts kjæremålsutvalg om å få tilsendt sakens dokumenter med sikte på å vurdere spørsmålet om omgjøring av sin kjennelse av 16. september 1989. Bakgrunnen for dette er at det følger av tvistemålsloven §385 annet ledd at det rette rettsmiddel er anke, og ikke kjæremål.
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til dette, og omgjør på dette grunnlag sin tidligere kjennelse. Omgjøringen skjer med hjemmel i tvistemålsloven §164 tredje ledd. Kjæremålsutvalget peker på at ingen ervervet rett er til hindrer for slik omgjøring som omstendighetene tilsier her bør foretas. Lagmannsrettens påankede kjennelse av 7. august 1989 gjaldt oppreisning. Da kjennelsen ble opphevet, står oppreisningsspørsmålet fortsatt åpent.
Kjæremålsutvalget er videre enig med lagmannsretten i at vilkårene for oppreisning foreligger, og at oppreisning bør gis. Man viser om dette til lagmannsrettens kjennelse som man vil tiltre. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Ankemotpartens prosessfullmektig har i tilsvaret forbeholdt seg å komme tilbake til sakens realitet, dersom oppreisning blir gitt. Det vil bli satt frist for slik ytterligere uttalelse.
Saksomkostningsspørsmålet bør utstå, jf tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 16. september 1989 omgjøres.
2. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.