HR-1989-522-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-16 |
| Publisert: | HR-1989-00522k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 522 K/1989, jnr 277/1989 |
| Parter: | Bjørn Nødtvedt mot Ellen Andersen. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §19, Tvistemålsloven (1915) §404, §19 |
I anledning av forberedelse til slutning av Bjørn Nødtvedts og Ellen Andersens felleseiebo sendte Stavanger skifterett 15. mars 1989 brev til partene hvor det blant annet er uttalt: "Skifteretten legger til grunn at boets endelige aktiva og passiva oppstilling fremgår av nevnte rettsbok. Retten konstaterer imidlertid at Ellen Andersen via adv. Sørskår har godtatt tilleggs passiva fra Bjørn Nødtvedt, nemlig kr. 456,- som gjelder livspolsepremier og kr. 1.574,- som gjelder overtrekk av konto i Bergen Bank.
Ytterligere krav fra partene vil ikke bli medtatt i forbindelse med slutning og utlodning av boet idet kravene anses for å være fremsatt for sent." Den rettsbok som det i brevet er henvist til er rettsbok fra siste skiftesamling 19. april 1988.
Bjørn Nødtvedt oppfattet det nevnte avsnitt i skifterettens brev som en beslutning og påkjærte denne til Gulating lagmannsrett. Den 19. mai 1989 avsa lagmannsretten kjennelse med slik slutning: "Skifterettens beslutning stadfestes." Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Bjørn Nødtvedt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i kjæremålet i hovedtrekk anført følgende: Rettsboken fra skiftesamlingen 19. april 1988 kan ikke oppfattes dithen at den inneholdt en oppstilling over alle aktiva- og passivaposter som skulle medtas ved slutningen av boet.
Det må anses avtalt mellom partene tidligere under skiftebehandlingen at Bjørn Nødtvedts skattegjeld kr 1.875 og Ellen Andersens tilgodehavende kr 4.640 etter skatteoppgjøret for 1983 skulle inngå i skifteoppgjøret. Denne enighet mellom partene er skifteretten bundet av, jf skifteloven §19. De nevnte poster må derfor inngå i skifteoppgjøret.
Det fremgår for øvrig av rettsboken at det fremdeles forelå en rekke uavklarte spørsmål.
Bjørn Nødtvedt hevder videre at det ikke er riktig at lagmannsretten mangler grunnlag for å prøve hans anførsler om enkelte poster i forbindelse med slutning av boet. Han har nærmere utdypet dette.
Bjørn Nødtvedt har for øvrig vist til sine anførsler i kjæremålet til lagmannsretten.
Han har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt : Gulating lagmannsrett kjennelse om å stadfeste Stavanger skifteretts beslutning av 15. mars 1989 om å ikke medta ytterligere krav fra partene i felleseie bo 45/84 i forbindelse med slutning og utlodning, oppheves.
Subsidiært: Ved slutning og utlodning i bo 45/84 for Stavanger skifterett skal også medtas, eller gis adgang til å bli prøvd ved skiftetvist om hvorvidt og i hvilket omfang det skal medtas:
a) som passiva godskrevet Bjørn Nødtvedt på skiftet kr. 1.875 som gjelder ilignet skyldig restskatt for inntektsåret 1983,
b) som aktiva kreditert Ellen Andersen på skiftet kr. 4.640 som gjelder ilignet tilgodehavende skatt for inntektsåret 1983,
c) som aktiva på Ellen Andersens rådighetsdel kr. 86.175 og som aktiva på Bjørn Nødtvedts rådighetsdel kr. 86.175 for netto omsetningsverdi av hvers rådighetsdel i fellesbolig,
d) som aktiva på Ellen Andersens rådighetsdel kr. 30.000 og som aktiva på Bjørn Nødtvedts rådighetsdel kr. 30.000 for omsetningsverdi av hvers rådighetsdel av innbo og løsøre med unntak av biler.
2. Bjørn Nødtvedt tilkjennes saksomkostninger, herunder innbetalt kjæremålsgebyr for nærværende kjæremål stort kr. 580, innbetalt kjæremålsgebyr for kjæremål til Gulating lagmannsrett stort kr. 780."
Ellen Andersen har ikke avgitt tilsvar til kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og at utvalgets kom petanse derfor er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. I denne sak kan det bare prøves om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller dens tolking av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Utvalget er avskåret fra å prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse og dens konkrete anvendelse av loven - subsumsjonen.
Kjæremålsutvalget oppfatter den kjærende parts anførsler derhen at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at rettsboken for skiftesamlingen den 19. april 1988 er bevis for at partene var enige om at alle aktiva og passiva i boet var medtatt slik dette var protokollert, og at skifteretten derfor etter skifteloven §19 var forpliktet til å slutte boet "på grunnlag av den protokollerte enighet" med en liten korreksjon for partenes senere avtale. Dette er et angrep på lagmannsrettens bevisvurdering som utvalget ikke kan prøve. Skifteloven §19 er ikke tolket feil. Den kjærende parts anførsler i tilknytning til hans subsidiære påstand om overprøvelse av enkelte poster i forbindelse med slutning av boet, oppfatter utvalget som et angrep på saksbehandlingen ved lagmannsretten. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det her foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Når lagmannsretten stadfestet skifterettens beslutning om å legge til grunn for oppgjøret protokollen fra skiftesamlingen 19. april 1988, var lagmannsretten prosessuelt avskåret fra å behandle de påberopte tilleggsposter. For øvrig skal bemerkes at den angrepne beslutning av skifteretten ikke inneholder noen realitetsvurdering av disse poster. Den subsidiære påstand faller derfor utenfor det som var gjenstand for kjæremålet til lagmannsretten.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjennelsen er enstemmig.