HR-1989-525-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-06 |
| Publisert: | HR-1989-00525s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 525/1989, jnr 264/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sandene, Hellesylt, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §184, Straffeloven (1902) §147, §228, §229, §257, §258, §291, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §3, §31, §174, §185, §388 |
Ved Nedenes forhørsretts kjennelse av 23. januar 1989 ble A, født xx.xx.1964, varetektsfengslet frem til 20. februar 1989 i medhold av straffeprosessloven §184, jf §171 nr 3), jf §174, som siktet etter straffeloven §229, §258, jf §257 og §228.
A påkjærte fengslingskjennelsen til Agder lagmannsrett som ved kjennelse av 25. januar 1989 forkastet kjæremålet.
Forhørsretten forlenget ved kjennelse av 20. februar 1989 fengslingen frem til 20. mars 1989 med hjemmel i straffeprosessloven §184 annet ledd, jf §185, jf §171 nr 3), jf §174. Siktelsen var nå utvidet til også å gjelde promillekjøring og kjøring uten gyldig førerkort.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som ved kjennelse av 22. februar 1989 forkastet kjæremålet.
Ved tiltalebeslutning av 1. mars 1989 ble A tiltalt for overtredelser av straffeloven §229, §228, §258, jf §257, §257, §147, §291, vegtrafikkloven §3l, jf §22 og vegtrafikkloven §31, jf §24.
Ved kjennelse av 17. mars 1989 forlenget forhørsretten fengslingen frem til 17. april 1989 under henvisning til straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171 nr 3), jf §174. A påkjærte på ny fengslingskjennelsen til Agder lagmannsrett som ved kjennelse av 28. mars 1989 forkastet kjæremålet.
Om saksforholdet og siktedes personlige forhold vises til de avsagte kjennelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, mangelfulle avgjørelsesgrunner, jf straffeprosessloven §388 nr 2). I kjæremålet til lagmannsretten ble det anført at forhørsrettens avgjørelse var i strid med straffeprosessloven §185 første ledd. Hovedforhandling er berammet til 24. mai 1989 og det forelå derfor i realiteten for forhørsretten et spørsmål om varetekt i 10 uker frem til hovedforhandlingen. Dette spørsmål har forhørsretten unnlatt å drøfte. Heller ikke lagmannsretten har drøftet spørsmålet og lagmannsretten har heller ikke gjengitt grunnene for kjæremålet. A påstår lagmannsrettens kjennelse opphevet og løslatelse.
Arendal politikammer har ikke uttalt seg til kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det her er tale om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle avgjørelsesgrunner - som utvalget kan prøve. Utvalget finner at kjæremålet ikke kan føre frem. Forhørsretten har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for sin avgjørelse om å tillate fortsatt fengsling. Lagmannsretten har erklært seg enig med forhørsretten og tiltrådt dens begrunnelse og har tilføyd noen bemerkninger om tiltaltes forhold. Dette må slik denne saken ligger an, anses tilstrekkelig. Utvalget kan ikke se det som noen saksbehandlingsfeil - iallfall ikke noen feil som kan ha hatt betydning - at lagmannsretten, når fengslingen var for fire uker, ikke tok standpunkt til hvorvidt betingelsene for fengsling i 10 uker ville ha vært til stede, og heller ikke gjengir anførselen om dette.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.