HR-1989-526-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-16 |
| Publisert: | HR-1989-00526k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 526 K/1989, jnr 295/1989 |
| Parter: | Tsui-Chung Lee (advokat Johan Hjort) mot Nien-Li Hsi (advokat Audun Engh). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §322a, §404, §179, §383, §384, §403, §407, §411, §412 |
I sak mellom Nien-Li Hsi og Tsui-Chung Lee som gjaldt spørsmålet om det var betalt ulovlig et beløp på kr 40.000,- i forbindelse med overtakelse av husleiekontrakt, avsa Oslo husleierett dom 19. juli 1988 med slik slutning:
"1. Tsui-Chung Lee dømmes til å betale til Nien-Li kr 40.000 med tillegg 15 pst renter p.a. fra 25. mars 1983 til 31. januar 1986 og deretter 18 pst p.a. til betalilng skjer.
2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger."
Husleieretten bestod av dommer Oddvar Ege uten meddommere. Det var avtalt forenklet rettergang, og det var fremlagt flere utenrettslige erklæringer i saken, jf tvistemålsloven §322a nr. 5. En av disse erklæringene var avgitt av Li Hang Fat. Den 8. februar 1989 begjærte Tsui-Chung Lee saken gjenopptatt på grunnlag av en skriftlig erklæring fra Li Hang Fat som gikk ut på at han bevisst hadde avgitt en uriktig erklæring for husleieretten.
Oslo husleierett med Oddvar Ege som dommer avsa 29. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptagelse av Oslo husleieretts dom 19. juli 1988 forkastes."
Tsui-Chung påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 29. juni 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Husleierettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tsui-Chung Lee til Nien-Li Hsi kr. 1.200,- -kronertolvhundre- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet og partenes anførsler for husleieretten og lagmannsretten fremgår av kjennelsene.
Tsui-Chung Lee har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 nr. 2 og tolkningen av lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr. 3. Som ny anførsel for kjæremålsutvalget gjøres gjeldende at etter tvistemålsloven §411 kan ved avgjørelsen av begjæring om gjenopptakelse ikke delta noen dommer som har vært med på å avsi den angrepne dom. Det er den samme dommer Oddvar Ege som avsa husleierettens dom som har avgjort gjenopptakelsesspørsmålet i første instans. Lagmannsretten burde av eget tiltak opphevet husleierettens kjennelse. Det gjøres videre gjeldende at det var saksbehandlingsfeil at ikke husleieretten og/eller lagmannsretten besluttet bevisopptak til avhør av de impliserte personer, såvel parter som vitner, jf tvistemålsloven §412 annet ledd. Lagmannsretten har også stillet for små krav når det gjelder anvendelsen av tvistemålsloven §407 nr. 3 og nr. 6.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Nien-Li Hsi har ikke inngitt kjæremålstilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Den kjærende part har angrepet lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 nr. 2 og 3.
Det er på det rene at gjenopptakelsesbegjæringen i husleieretten ikke skulle ha vært avgjort av den dommer som hadde avsagt den angrepne dommen, jf tvistemålsloven §411. Kjæremålsutvalget finner at det er en feil ved lagmannsrettens saksbehandling at den ikke av eget tiltak opphevet husleierettens kjennelse på grunn av dette etter reglene i tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 1, jf §403 annet ledd, jf §383 annet ledd. Feilen må lede til at både lagmannsrettens og husleierettens kjennelser oppheves, og gjenopptakelsesbegjæringen henvises til ny behandling i første instans (nå Oslo byrett). Det vises til avgjørelsen i Rt-1968-503.
Etter dette er det ikke nødvendig for kjæremålsutvalget å ta standpunkt til den kjærende parts øvrige anførsler.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens og husleierettens kjennelser oppheves og gjenopptakelsesbegjæringen henvises til ny behandling ved Oslo byrett.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.