Hopp til innhold

HR-1989-536-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-11-23
Publisert: HR-1989-00536k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 536 K/1989, jnr 316/1989
Parter: X (advokat Per N Pedersen) mot Y (advokat Jan R Mikkelsen).
Forfatter: Sinding-Larsen, Schei, Gjølstad
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §28


I ankesak mellom X og Y som står for Eidsivating lagmannsrett og som gjelder spørsmålet om hvem som skal ha foreldreansvaret og den daglige omsorgen for fellesbarnet D, født xx.xx.1986, anmodet X ved sin prosessfullmektig advokat Per N Pedersen i prosesskrift 25. juli 1989 om at lagmannsretten skulle innhente opplysninger fra politiet. Dette gjaldt opplysninger om Y's tidligere straffbare forhold, særlig den anmeldelse som X innleverte til Drammen politikammer 16. september 1988 etter at Y forsøkte å tiltvinge seg adgang til den tidligere fellesboligen. Anmodningen ble gjentatt i prosesskrift 12. oktober 1989.

Lagmannsretten ved forberedende dommer uttalte i brev 19. oktober 1989 at retten ikke fant grunn til å innhente opplysninger om Y's straffbare forhold.

X har ved kjæremål 26. oktober 1989 påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

På bakgrunn av kjæremålet uttalte forberedende dommer følgende i brev av 3. november 1989:

"I anledning av Deres kjæremål skal opplyses at prosessfullmektigen antas å ha bedre forutsetninger enn retten for å vurdere hvilke bevis som bør benyttes. Prosessfullmektigen kan i medhold av straffeprosessloven §28 få utskrift av de dokumenter som ansees relevante. Dette er bakgrunnen for at retten ikke fant grunn til å rette noen I kjæremålet gjøres det gjeldende at opplysningene om Y's straffbare forhold kan være av betydning for saken. De straffbare forhold kan belyse de vanskeligheter som har oppstått med samvær og omsorg. Det kreves at det innhentes opplysninger om ankemotpartens tidligere straffbare forhold.

Y har i kjæremålstilsvaret sluttet seg til rettens henvisning til straffeprosessloven §28, og gjort gjeldende at X selv kan innhente opplysningene.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Ankende part innhenter selv opplysninger vedr. Y i medhold av straffeprosessloven §28. Lagmannsrettens beslutning om å avstå fra å innhente slike opplysninger stadfestes.

2. Y tilkjennes sakens omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Lagmannsrettens avgjørelse innebærer ikke at den ankende part for lagmannsretten er blitt avskåret fra å føre de påberopte politidokumenter som bevis i saken. Rettens avgjørelse er utelukkende begrunnet i at det er mer hensiktsmessig at den ankende part selv fremskaffer de dokumenter som måtte ha interesse, enn at retten gjør dette. I kjæremålet er det ikke gjort gjeldende at parten ikke vil få tilgang til disse dokumentene. Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at en slik avgjørelse om hvordan et bevis mest hensiktsmessig kan innhentes, kan være gjenstand for kjæremål.

Kjæremålet må etter dette avvises. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger ved kjæremålet med kr 500,-. Kravet tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet avvises.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X til Y 500 - femhundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.