HR-1989-57-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-03 |
| Publisert: | HR-1989-00057k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 57 K/1989, jnr 327/1988 |
| Parter: | Gerd A Aronsen mot I/S Jahre Line (advokat Aslak Aslaksen). |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §93, §98, §404, §93, §98, Sjømannsloven (1975) §15, §20, §20, Foreldelsesloven (1979) |
Gerd A Aronsen var i 1977 ansatt som ryddepike ombord på "Prinsesse Ragnhild", som I/S Jahre Line eide. 24. mai 1977 ble hun avskjediget fra sin stilling, og hun fratrådte stillingen umiddelbart. Ved stevning 17. desember 1987 reiste Aronsen sak ved Oslo byrett og nedla påstand om at Jahre Line skulle dømmes til betale henne erstatning/oppreisning, begrenset oppad til kr 2.000.000,-. Saken ble avvist fra Oslo byrett i det denne ikke var stedlig kompetent. Gerd A Aronsen reiste deretter sak ved Sandfjord byrett mot I/S Jahre Line med samme påstand som nevnt foran. Saksøkte påsto prinsipalt saken avvist, subsidiært påstod han frifinnelse. Byretten fant det hensiktsmessig først å ta standpunkt til spørsmålet om avvisning og eventuell foreldelse, jf tvistemålsloven §93 annet ledd og §98 annet ledd. Etter avholdt rettsmøte 27. juni 1988 avsa Sandefjord byrett kjennelse med slik slutning: "Saken avvises." Byrettens avgjørelse ble truffet i medhold av sjømannsloven §20 femte ledd, slik den lød på tidspunktet for avskjed.
Gerd A Aronsen påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett.
Agder lagmannsrett avsa 18. oktober 1988 kjennelse med slik slutning: "Byrettens kjennelse stadfestes."
Det nærmere saksforhold fremgår av de avsagte kjennelser.
Gerd A Aronsen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I brev av 1. desember 1988 til Agder lagmannsrett presiserer hun sine anførsler slik: "Uriktigheten i Lagmannsrettens kjennelse, som jeg opplever den, er nettopp det faktum at de advokater jeg ba innkalt til Sandefjord Byrett, for å vitne om hvorfor dem ikke hjalp meg i tide, ikke er blitt enset av Agder Lagmannsrett. Uansett nektes ingen adgang til domstolene her i landet, med mindre saksøker selv er skyld i det. Det må være en menneskerett, d.v.s. kjærende parts rett som er krenket.. ...... Min kritikk av Agder Lagmannsretts avgjørelse blir, at den har støttet et rettsmøte i Sandefjord Byrett som ikke ses på som fullverdig av saksøke samt kjærende part, Gerd Aronsen." Gerd A Aronsen har i kjæremålet nedlagt slik påstand:
1. Frifinnelse av saksøker etter beskyldninger i sjømannsloven §15.
2. I/S Jahre Line pålegges dom etter erstatningskrav, pålydende Ncr. 2. millioner, samt saksomkostninger.
I brev av 1. desember 1988 har Gerd A Aronsen forhøyet erstatningskravet til kr 4.000.000,-.
I/S Jahre Line har i tilsvar gjort gjeldende at saksbehandlingen og lovanvendelsen er korrekt, og har nedlagt slik påstand: "Kjæremålet forkastes." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404.
Utvalget oppfatter den kjærende part slik at hun er misfornøyd med at hun ikke har fått en realitetsavgjørelse. Hun protesterer derfor mot den deling av saksbehandlingen som byretten har foretatt og protesterer videre mot byrettens avvisning av saken. Byrettens avgjørelse om å beramme et rettsmøte til behandling av spørsmålet om avvisning og til behandling av spørsmålet om foreldelse etter foreldelsesloven, er truffet i medhold av tvistemålsloven §93 annet ledd og §98 annet ledd. Rettens beslutning etter disse bestemmelser kan ikke angripes ved kjæremål, jf tvistemålsloven §93 tredje ledd og §98 tredje ledd.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling og avgjørelse, jf tvistemålslovens §404 nr 2.
Utvalget finner heller ikke at lagmannsretten ved stadfestelsen av byrettens avgjørelse om avvisning av saken har lagt til grunn uriktig forståelse av sjømannsloven §20, slik denne bestemmelse lød i 1977.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremotparten har ikke påstått seg tilkjent saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
2 5. januar 89 Hagen Jnr 327/88 Gerd A Aronsen - I/S Jahre Line
Sekretærens bemerkninger:
Når det gjelder saksforholdet, viser jeg til innledningen til kjennelse.
Det kan her reises spørsmål om kjæremålet er erklært i rett tid.Kjæremålet er datert 17 dager etter den fastsatte forkynningsdato. Forkynningsdatoen synes å være fastsatt i medhold av forskrifter om postfokynning §7, jf §8 (forskriftene følger vedlagt). Den kjærende part har opplyst at forsinkelsen skyldes reisefravær pga tilsyn med eldre, syk far. Dette ville trolig ha berettiget til ny forkynningsdato (§8). Spørsmålet om eventuell ny forkynningsdato synes ikke å ha vært vurdert. Slik forholdene ligger an, synes det å være grunn til å aksptere kjæremålet som rettidig. Motparten har for øvrig ikke påberopt fristforsømmelse.
Jeg oppfatter den kjærende parts anførsler dithen at hun er misfornøyd med at hun ikke har fått en realitetsavgjørelse, og derfor protesterer mot den deling av saken som byretten i sin tid foretok og mot byrettens avvisning av saken. For utvalget blir dette spørsmål om lagmannsretten har lagt til grunn den riktige lovforståelse da den stadfestet byrettens kjennelse (tvistemålsloven §404 nr 3). De aktuelle lovbestemmelser er her for det første tvistemålsloven §93, annet ledd og §98 annet ledd som gir hjemmel for å dele saken og behandle spørsmålet om avvisning særskilt. Rettens beslutninger etter disse bestemmelser kan imidlertid ikke angripes ved kjæremål, jf §93. mars ledd og §98, tredje ledd. Dernest kan det reises spørsmål om retten har lagt til grunn en riktig forsåelse av fristregelen i sjømannsloven §20.(Kopi av bestemmelsen slik den lød i 1977 er lagt ved).
Jeg kan ikke se at det er lagmannsretten har tolket lovforskriftene feil.
I kjæremålserklæringen besværer Aronsen seg over at hun ikke er blitt innkalt til lagmannsrettens rettsmøte. Hun setter "spørsmål ved riktigheten og ektheten i saksbehandlingen" I brev 18. november 88 til Aronsen redegjør lagmannsretten for saksbehandlingen. I Aronsens brev av 1. desember 88 hvor hun presiserer sine anførsler, er det uklart om hun opprettholder sin anførsel om saksbehandlingen, jf hennes bemerkning "Uansett nektes ingen adgang til domstolene her i landet.." Uansett hvordan Aronsens anførsler er å forstå, kan jeg ikke se at det er begått saksbehandlingsfeil ved lagmannsretten.
Jeg antar at kjæremålet må forkastes.
I/S Jahre Line har ikke lagt ned påstand om saksomkostninger. Da anses det ikke aktuelt å tilkjenne saksomkostninger.