HR-1989-61-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-17 |
| Publisert: | HR-1989-00061k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 61 K/1989, jnr 309/1988 |
| Parter: | Kari og Sverre Riber (advokat Geir Hegle) mot Torgeir Dahn (advokat Arve Opdahl). |
| Forfatter: | Røstad, Aasland, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407 |
Torgeir Dahn reiste sak for Trondheim byrett og krevet oppgjør på kr. 71.055,50 i forbindelse med at han hadde utført byggearbeid på en garasje for Kari og Sverre Riber. De saksøkte påsto seg frifunnet og fremmet et motkrav på kr 50.000 for mangelfullt utført arbeide.
Ved Trondheim byretts dom 9. januar 1986 ble Kari og Sverre Riber dømt til å betale Dahn kr 37.450, mens Dahn ble dømt til å betale Kari og Sverre Riber kr 38.000.
Torgeir Dahn anket dommen til Frostating lagmannsrett. Kari og Sverre Riber påstod byrettens dom stadfestet. Frostating lagmannsrett, som var satt med to sakyndige meddommere, avsa 27. oktober 1986 dom med slik domsslutning:
1. I hovedsøksmålet.
Kari og Sverre Riber dømmes in solidum å betale til Torgeir Dahn kr. 37.720,- trettisjutusensjuhundreogtjue - kroner med tillegg av 15 % rente p.a. fra 11. februar 1985 til og med 31. januar 1986, deretter med 18 % rente fra 1. februar 1986 og til betaling skjer.
2. I motsøksmålet.
Torgeir Dahn frifinnes.
3. Saksomkostninger.
I hovedsøksmålet.
Kari og Sverre Riber dømmes in solidum å erstatte Torgeir Dahn delvise saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med kr. 15.000,-.
I motsøksmålet.
Kari og Sverre Riber dømmes in solidum å erstatte Torgeir Dahns saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med kr. 10.000,-.
I begge saker.
Saksomkostningsbeløpene forfaller til betaling innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av nærværende dom.
Kari og Sverre Riber anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 26. februar 1987 (Lnr 89 K/1987). I kjennelsen ble vist til tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2 og 3.
I prosesskrift av 23. mars 1987 til Frostating lagmannsrett begjærte Kari og Sverre Riber saken gjenopptatt i medhold av tvistemålsloven §407 nr. 6. Som nye bevis ble påberopt brev fra Trondheim kommune, Byggesakskontoret, konstruksjonskontrollen, datert 23. desember 1986 og røntgenbilder tatt av materialteknisk avdeling ved Sintef, samt brev fra Trondheim kommune 19. mars 1987 med pålegg om å rive garasjedekke og bærevegger.
Frostating lagmannsrett avsa 11. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.
Kari og Sverre Riber anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 26. februar 1987 (Lnr 89 K/1987). I kjennelsen ble vist til tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2 og 3.
I prosesskrift av 23. mars 1987 til Frostating lagmannsrett begjærte Kari og Sverre Riber saken gjenopptatt i medhold av tvistemålsloven §407 nr. 6. Som nye bevis ble påberopt brev fra Trondheim kommune, Byggesakskontoret, konstruksjonskontrollen, datert 23. desember 1986 og røntgenbilder tatt av materialteknisk avdeling ved Sintef, samt brev fra Trondheim kommmune 19. mars 1987 med pålegg om å rive garasjedekke og bærevegger.
Frostating lagmannsrett avsa 11. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.
Kari og Sverre Riber har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Etter deres mening tar lagmannsretten feil i at Trondheim kommunes brev av 19. mars 1987 ikke bringer saken i noen annen stilling enn den som forelå da Høyesteretts kjæremålsutvalg traff sin kjennelse om å nekte anken fremmet. De har gjort gjeldende at Trondheim kommunes brev 23. desember 1986 bare reiste spørsmål ved det økonomiske grunnlag for en eventuell utbedring, mens brevet 19. mars 1987 trakk som ny generell konklusjon at hele det utførte betongarbeidet som ny generell konklusjon at hele det utførte betongarbeidet var så dårlig at det ikke lot seg utbedre. Først da rivingspålegg for både betongdekket og bæreveggene ble utferdiget, var det klart hvor mangelfullt betongarbeidene var utført.
Det bevis som brevet av 19. mars 1987 representerer, hadde det ikke vært mulig å fremføre umiddelbart for den dømmende rett.
Kari og Sverre Riber har nedlagt slik påstand:
1. Frostating lagmannsretts ankesak nr. 63/1986 gjenopptas.
2. Kari og Sverre Riber tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålets behandling med kr. 3.000.-.
Torgeir Dahn har tatt motmæle i kjæremålet og hevder at lagmannsrettens avgjørelse er riktig både i begrunnelse og resultat.
Han viser til at anførselen om dårlig kvalitet på betongarbeidene har vært påberopt under hele sakens gang. Dårlig kvalitet er derfor ingen ny kjensgjerning eller noe nytt bevis. Det har vært full adgang til å føre bevis om kvaliteten. Trondheim kommunes brev 19. mars 1987 meddeler intet nytt, kun en konklusjon. At bygningsmyndighetene i ettertid vurderer byggearbeidet annerledes enn domstolen har gjort, kan ikke gi grunnlag for gjenopptagelse.
Torgeir Dahn nedlagt slik påstand:
1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 11. oktober 1988 stradfestes forsåvidt angår slutningens pkt. 1.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 2.250,- og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er begrunnet med at brevet av 19. mars 1987 fra Trondheim kommune, Byggesakskontoret, som er fremkommet etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet anken fremmet ved kjennelse av 9. februar 1987, bringer saken i en vesentlig annen stilling enn den som forelå da utvalget avsa sin kjennelse, og gir grunnlag for gjenopptagelse. Utvalget kan ikke se at dette kan føre frem.
I ankeerklæringen til Høyesterett gjorde Kari og Sverre Riber gjeldende at de gjennom konstruksjonskontrollen i Trondheim kommune og materialteknisk avdeling ved NTH hadde fått foretatt røntgen/isotopfotografering som viste alvorlige mangler ved bjelkeopplegget i garasjen. Det ble som nye bevis for Høyesterett påberopt vitneforklaringer av Eivind Burheim, Byggesakskontoret, Trondheim kommune og Haldor Thanem, Materialteknisk avdeling, NTH. Utvalget er enig med lagmannsretten i at det må kunne sluttes at utvalget i kjennelsen av 9. februar 1987 må ha anvendt tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 3 på disse nye bevis.
Det rivningspålegg som er gitt i brev av 19. mars 1987 fra Trondheim kommune, Byggesakskontoret, er begrunnet med risiko som følge av mangler ved bjelkeopplegget. Brevet bygger således på byggesakskontorets vurdering av forhold som allerede var påberopt da utvalget avsa sin kjennelse av 9. februar 1987. Denne vurdering kan ikke anses som et nytt bevis av den karakter som omhandlet i tvistemålsloven §407 nr. 6.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette bli å stadfeste, idet utvalget ikke finner grunn til å gjøre endring i lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger for utvalget tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.