HR-1989-669-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-28 |
| Publisert: | HR-1989-00669s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 669/1989, jnr 289/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Christiansen, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §24, §281, §282, §388 |
A, født xx.xx.1952, ble ved Lier, Røyken og Hurum herredsretts dom 12. april 1988 domfelt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §22 første ledd samt vegtrafikkloven §31 jf §24 første ledd, første punktum.
A møtte ikke til hovedforhandlingen. Hans nærvær ble imidlertid ikke ansett nødvendig og hovedforhandling ble avholdt, jf straffeprosessloven §281. Det ble ikke opplyst eller ansett sannsynliggjort at tiltalte hadde gyldig fravær.
Domfelte begjærte i medhold av straffeprosessloven §282 saken behandlet på ny. Han anførte at det var feil at hovedforhandling ble avholdt uten at det ble foretatt nærmere undersøkelser med hensyn til hvorfor han ikke møtte.
Domfelte er ubemidlet og lever på sosial stønad. Fredrikstad politikammer skulle derfor, etter avtale, skaffe ham togbillett til Drammen via Oslo til dagen før rettsmøte. Det var ordnet med kostnadsfri overnatting i Oslo. Da han henvendte seg til Fredrikstad politikammer kvelden før rettsmøte, viste det seg at det var ordnet med reise over Moss - Horten. Han anfører at det ikke ville være mulig å komme frem tidsnok dersom reisen startet neste morgen. Han hevder at han ikke fikk noen hjelp fra politikammeret. Da han neste dag ringte retten fikk han opplyst at dom allerede var avsagt.
Lier, Røyken og Hurum herredsrett avsa 12 desember 1988 kjennelse med slik slutning: "Begjæring om fornyet behandling, jfr. straffeprosessloven §282, i straffesak nr. 12/1988: A, tas ikke til følge." A påkjærte herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 15. mars 1989 avsa kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes." Lagmannsretten la til grunn at domfelte måtte lastes for at herredsretten ikke fikk underretning før hovedforhandlingen begynte, om hans reiseproblemer. Retten fant derfor at vilkårene i straffeprosessloven §282 for å kreve ny behandling ikke var oppfylt.
Domfelte har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er ikke gitt noen begrunnelse for kjæremålet.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises.
Domfelte har erklært kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalg har da bare den kompetanse som går frem av straffeprosessloven §388. Da domfelte ikke har påberopt at det ved lagmannsrettens kjennelse hefter noen slik feil som kjæremålsutvalget kan prøve, kan kjæremålet ikke fremmes.