HR-1989-69-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-14 |
| Publisert: | HR-1989-00069k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 69 K/1989, jnr 306/1988 |
| Parter: | Selma Ynnesdal (advokat Bernt Jacob Pettersen) Bjarne J Berge, Bernhard Berge, Anne Berit Hindenes mot Ingunn Kroka (advokat Haldor Tveit) ved verge Steinar Kroka. |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Jordloven (1955) §55, Tvistemålsloven (1915) §179, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234 |
Harald Magne Bjørklund begjærte den 19. april 1988 Harald Inge Bjørklund utkastet fra et folgehus på gnr 115, bnr 3 i Suldal. Som grunn for begjæringen var oppgitt Gulating lagmannsretts dom av 22. desember 1987 hvor Harald Inge Bjørklund ble tilpliktet å overskjøte til Harald Magne Bjørklund folgehuset og uthus med 2 dekar jord som Jakob Bjørklund og hustru hadde disponert over på gnr 115 bnr 3 i Suldal.
Wenke Bjørklund er med hennes og mannens - Harald Inge Bjørklund - samtykke av saksøkeren trukket inn som saksøkt i namssaken.
Ryfylke namsrett avsa kjennelse 25. juli 1988 med slik slutning:
1. Harald Inge Bjørklund og Wenke Bjørklund blir å kaste ut fra folgehuset med uthus på eiendommen gnr. 115 bnr. 3 i Suldal.
2. I saksomkostninger tilpliktes Harald Inge Bjørklund og Wenke Bjørklund in solidum å betale saksomkostninger til Harald Magne Bjørklund innen 2 - to - uker kr. 3.000,- - tretusen - kroner.
Etter kjæremål fra Harald Inge Bjørklund og Wenke Bjørklund avsa Gulating lagmannsrett 19. oktober kjennelse med slik slutning:
1. Ryfylke namsretts kjennelse av 25. juli 1988 stadfestes.
2. Harald Inge Bjørklund og Wenke Bjørklund tilpliktes in solidum innen 14 - fjorten dager fra forkynnelsen av kjennelsen å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Harald Magne Bjørklund v/advokat Harald Hetland med kr. 1.500 - kronerfemtenhundre 00/100.
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt under dissens.
Om saksforholdet for øvrig vises til de avsagte kjennelser.
Harald Inge Bjørklund og Wenke Bjørklund har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
De kjærende parter har hevdet at det er feil ved lagmannsrettens tolking av lovforskrifter. Landbruksmyndighetens samtykke til fradeling mangler og et slikt samtykke er nødvendig for overdragelse av eiendommen.
De kjærende parter har dessuten anført at flertallets begrunnelse ikke er tilstrekkelig til å godtgjøre at avgjørelsen er riktig.
Harald Inge Bjørklund og Wenke Bjørklund har nedlagt slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 19. oktober 1988, forkynt 20 ds. oppheves og hjemvises til fortsatt behandling ved Gulating lagmannsrett.
2. De kjærende parter tilkjennes sakens omkostninger for alle instanser.
Harald Magne Bjørklund har tatt til motmæle. Han har anført at lagmannsrettens kjennelse umulig kan komme i strid med landbruksmyndighetenes avgjørelse. Det foreligger til nå ingen endelig avgjørelse fra landbruksmyndighetene.
Han har videre anført at han uansett landbruksmyndighetens avgjørelse er eier av folgehusene og 2 mål eiendom. Han hevder at dette under enhver omstendighet må gjelde folgehusene i det jordloven §55 ikke gir landbruksmyndighetene hjemmel til å forhindre at han får eiendomsrett til husene.
Harald Magne Bjørklund har nedlagt slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 19. oktober 1988 stadfestes.
2. Harald Magne Bjørklund tilkjennes saksomkostninger for alle instanser.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf tvistemålsloven §404.
Utvalget forstår kjæremålet slik at angrepet på lovtolkningen gjelder lagmannsrettens tolkning av jordloven §55 og tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Dette kan utvalget prøve, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Utvalget forstår flertallet i lagmannsretten slik at det har bygget på at de kjærende parter besitter eiendommen med åpenbart uholdbar hjemmel. Mindretallet viser til at kjæremotparten ikke tidligere har tiltrådt bruken og uttaler: "Slik bruksrett synes å være i strid med delingsforbudet etter jordloven §55." Utvalget er kommet til at lagmannsrettens flertall har lagt til grunn en uriktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Hensikten med bestemmelsen er å overflødiggjøre domstolsbehandling i de helt klare tilfelle. I den foreliggende sak hefter det tvil ved forståelsen av jordloven §55, særlig hensett til at fylkeslandbruksstyret har avslått søknad om fradeling, og avgjørelsen er påklaget til Landbruksdepartementet.
Etter utvalgets syn kan man ikke ut fra dette anse at det omstridte folgehus besittes med "åpenbart uholdbar hjemmel". Utvalget finner derfor at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, og saken hjemvises til ny behandling.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Utvalget finner at avgjørelsen om saksomkostninger må utstå etter reglene i tvistemålsloven §179.
Avgjørelsen er enstemmig.