Hopp til innhold

HR-1989-73-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-02-16
Publisert: HR-1989-00073k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 73 K/1989, jnr 54/1989
Parter: Gunnar Lundgaard mot Leietakere i Gøteborggt 9, Oslo.
Forfatter: Skåre, Langvand, Backer
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §108


Byfogden i Oslo, Anders Vestbø, har i brev av 1. februar 1989 til Høyesteretts kjæremålsutvalg forelagt utvalget spørsmål om han er ugild til å behandle saker mellom Leietakere i Gøteborggaten 9 og Gunnar Lundgaard. Den 11. januar 1989 avsa han som namsdommer kjennelse for at både assisterende byfogd Harald Hjartøy og de to dommerfullmektigene ved byfogdembete var ugilde i ovennevnte sak. Kjennelsen er etter det opplyste ikke påkjært. Vedlagt brevet til Høyesteretts kjæremålsutvalg følger en kopi av et brev til byfogden i Oslo fra advokat Evald Rygh som er Gunnar Lundgaards prosessfullmektig og en kopi av en stevning til Oslo byrett hvor saksøker er Gunnar Lundgaard og hvor saksøkte er assisterende byfogd Harald Hjartøy og Staten v/Justisdepartementet. Saken gjelder krav på erstatning for uforholdsmessig forsinket saksbehandling. De saksøkte kreves en for begge og begge for en (til å betale for saksøkeren) kr 1.737.500,- med tillegg av renter og saksomkostninger.

I brevet fra byfogden heter det bl.a.: "I den foreliggende stevning til Oslo byrett er assisterende byfogd Harald Hjartøy og Justisdepartementet oppført som saksøkt. Jeg ser det slik at stevningen er et "angrep" mot hele namsretten og byfogdembetet i sin helhet. Jeg har i den foreliggende namsrettssak engasjert meg særlig sterkt og bl.a. bistått Harald Hjartøy og gitt råd i sakens anledning. Jeg føler stevningen er like meget rettet mot meg som mot de saksøkte. Jeg er så sterkt berørt av stevningen at jeg i likhet med Hjartøy vanskelig kan se med uhildethet på saken. under disse imstendigheter ber jeg om at saken blir overført til en annen domstol". Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til opplysningene i byfogd Vestbøs brev om hans sterke engasjement i den foreliggende namsrettssak, og at han føler seg så sterkt berørt at han vanskelig kan se med uhildethet på saken. Utvalget finner at han under disse omstendigheter bør vike sete i medhold av domstolsloven §108.

Kjennelsen er enstemmig.