HR-1989-75-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-16 |
| Publisert: | HR-1989-00075k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 75 K/1989, jnr 42/1989 |
| Parter: | Jarle og Jorun Holgersen mot Kreditkassen/Fiskernes Bank (advokat Baard Sæverud). |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Tvistemålsloven (1915) §180, §404 |
I forbindelse med begjæring om tvangsauksjon fremsatt av Kreditkassen-Fiskernes Bank over eiendommen gnr. 20, bnr. 930 i Fana/Bergen tilhørende Jarle og Jorun Holgersen, fremsatt eierne krav om erstatningsbolig etter dekningsloven §2-10. Ved Bergen namsretts kjennelse av 4. desember 1986 ble kravet ikke tatt til følge. Kjennelsen ble påkjært til Gulating lagmannsrett som ved kjennelse av 9. mars 1987 opphevet namsrettens kjennelse og hjemviste saken til ny behandling i namsretten. Bergen namsrett avsa 21. desember 1987 ny kjennelse i saken med slik slutning:
"Jarle og Jorun Holgersens begjæring datert 20. august 1986 om erstatningsbolig etter dekningsloven §2-10 som betingelse for å fremme tvangsauksjon om Bønesheia 198, 5062 Bønes, tas ikke til følge.
Saksøkerne plikter å betale Kreditkassen-Fiskernes Bank sakens omkostninger med kr 3.000,- tretusenkroner- innen 14 -fjorten dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Jarle og Jorun Holgersen påkjærte kjennelsen til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa den 10. november 1988 kjennelse med slik slutning:
"Bergen namsretts kjennelse av 4. februar 1987 stadfestes."
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Jarle og Jorun Holgersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De gjør gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten har bygget på at de ikke har forsøkt å dokumentere at de har gjort anstrengelser for å skaffe seg en annen bolig. I brev av 3. januar 1988 til namsretten har de kjærende parter nettopp dokumentert hva som er mulig for dem i den situasjon de befinner seg. Det er derfor uriktig at de kjærende parter ikke har gjort det som de evner for å skaffe seg en annen bolig. Feilen har innvirket på lagmannsrettens resultat og må føre til opphevelse av kjennelsen.
De kjærende parter anfører videre at både namsretten og lagmannsretten har lagt et for snevert syn til grunn for sin forståelse av dekningsloven §2-10 og ikke tatt hensyn til de hensyn som lovgiveren har ment å verne gjennom bestemmelsen. De har lagt ned slik påstand:
"Gulating lagmannsretts kjennelse datert 10.november 1988 oppheves. Jarle og Jorun Holgersen tilkjennes saksomkostninger." Kreditkassen-Fiskernes Bank har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Det gjøres gjeldende at såvel Bergen namsrett i sin kjennelse av 21.desember 1987 som Gulating lagmannsrett i sin kjennelse av 10.november 1988 har lagt til grunn at de kjærende parter ikke har gjort hva de evner for å skaffe seg annen bolig. I sitt fortsatte kjæremål har de kjærende parter ikke ført bevis for at ytterligere anstrengelser er gjort for å skaffe ny bolig. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 10. november 1988 stadfestes.
2. Jarle og Jorun Holgersen dømmes til å betale saksomkostninger med kr 600,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget kan da bare prøve om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller tolkning av en lovforskrift, jf tvisemålsloven §404 nr 2 og 3.
Lagmannsretten har vist til at namsretten etter dekningsloven §2-10 har adgang til, på skyldnerens begjæring, å treffe beslutning om at tvangssalg bare kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav. Slik beslutning kan imidlertid etter loven ikke treffes dersom skyldneren har unnlatt å gjøre hva han evner for å skaffe seg en annen bolig, jf bestemmelsens annet ledd. Lagmannsretten har funnet at de kjærende parter intet har gjort for å skaffe seg erstatningsbolig før etter 12. august 1988, da namsretten avsa kjennelse etter dekningsloven §2-10 i anledning en annen tvangsauksjonsbegjæring rettet mot de kjærende parter. Lagmannsretten bemerker at det i dokumentene i nærværende sak ikke foreligger noe om at de kjærende parter overhodet har gjort noe forsøk på å skaffe seg en annen bolig, og at de heller ikke har forsøkt å føre bevis for dette.
Lagmannsrettens bevisvurdering på dette punkt er Høyesteretts kjæremålsutvalg etter loven avskåret fra å prøve. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingfeil eller uriktig lovtolkning fra lagmannsrettens side. Av kjennelsen fremgår at lagmannsretten har vært kjent med de kjærende parters brev fra 3. januar 1988 til namsretten, som det er vist til i kjæremålet.
Etter dette må kjæremålet forkastes. Utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger til følge, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.