Hopp til innhold

HR-1989-76-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-02-16
Publisert: HR-1989-00076k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 76 K/1989, jnr 45/1989
Parter: KEFAS A/S (advokat Fredrik Huseby) mot Kle Deg A/S (advokat Arne Steen ved advokat Lars Mæland).
Forfatter: Bugge, Langvand, Backer
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §404


KEFAS A/S krevet ved utkastelsesbegjæring 22. august 1988 til Moss namsrett at Kle Deg A/S skulle kastes ut av leide lokaler på ca 500 m2 i HIT-Stormarked i Råde.

Moss namsrett avsa 19. september 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Saksøkte Kle Deg A/S kastes ut av de lokaler som idag besittes i HIT-Stormarked i Råde.

2. Saksøkte tilpliktes å erstatte saksøkeren saksomkostninger med kr 800,- - kroneråttehundre 00/100.

Etter kjæremål fra Kle Deg A/S avsa Eidsivating lagmannsrett 30. desember 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Kle Deg A/S frifinnes for KEFAS A/S begjæring om tvangsutkastelse.

2. Partene bærer hver sine omkostninger for såvel namsretten som lagmannsretten.

KEFAS A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd feil når den er kommet til at vilkårene for utkastelse ikke er til stede.

Det faktiske forhold er, hevder KEFAS A/S, at Kle Deg A/S tok i bruk de omhandlede lokaler i HIT-Senteret i mai 1987 og at firmaet nå har besittet lokalene i over 1 1/2 år uten at husleie og felleskostnader er blitt betalt. Hjemmelen for firmaets fortsatte besittelse av lokalene er åpenbart uholdbar.

Det bestrides at det har foreligget noen avtale om at husleiebetalingen skulle utsettes fordi HIT-Senteret ikke var kommet i reell drift. Det er også uriktig, som antatt av lagmannsretten, at senteret ikke kom i reell drift, tvert om foregikk det salgsvirksomhet fra butikklokalene hele sommeren og høsten 1987. Den omstendighet at KEFAS A/S ved sitt datterselskap KEFAS-Butikkutvikling A/S opprinnelig hadde planer om å gå inn som aksjonær i Kle Deg A/S og delta i ledelsen av firmaet, noe som for øvrig ikke ble aktuelt, må være uten betydning for firmaets plikt til å betale husleie. Det har vært forutsetningen at Kle Deg A/S skulle behandles på lik linje med de øvrige fremleietagere i senteret.

KEFAS A/S har nedlagt slik påstand:

1. Kle Deg A/S kastes ut av de lokalene som i dag besittes i HIT-Stormarked i Råde.

2. Kle Deg A/S tilpliktes å erstatte KEFAS A/S' saksomkostninger for såvel namsretten, lagmannsretten som Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kle Deg A/S har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsrettens lovtolkning er riktig og at kjæremålet i realiteten er et angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Kle Deg A/S har nedlagt slik påstand:

1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Kefas A/S tilpliktes å erstatte Kle Deg A/S saksomkostninger, for så vel namsretten, lagmannsretten, som Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål, hvor utvalget i dette tilfellet bare kan prøve lagmannsrettens tolkning av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 3.

Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd på en uriktig måte. Retten har lagt til grunn at slik langvarig unnlatelse av å betale husleie som det her er tale om, vanligvis vil representere et mislighold som medfører at leieavtalen faller bort, slik at leietageren ikke har noen hjemmel for sin fortsatte besittelse av de leiede lokaler. Retten har imidlertid funnet at den hjemmel Kle Deg A/S påberoper seg, på bakgrunn av de særlige forhold og det som har passert mellom partene i denne sak, ikke kan ansees som åpenbart uholdbar. Dette er konkret bevisbedømmelse og rettsanvendelse, som ikke er gjenstand for prøvelse i et videre kjæremål.

Kjæremålet må derfor forkastes. Motparten tilkjennes saksomkostninger for utvalget med 900 kroner. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunn til å endre.

Kjennelsen er enstemmig.