HR-1989-80-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-16 |
| Publisert: | HR-1989-00080k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 80 K/1989, jnr 14/1989 |
| Parter: | A (advokat Fredrik Bie) mot B (advokat Leiv Indrebø). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181 |
Ved stevning til Eidsvoll herredsrett 14. januar 1988 gikk A til søksmål mot B for å få fastsatt samværsrett til sin datter som B hadde fått foreldreansvaret for. B er barnets mormor. Hun fikk tilkjent foreldreansvaret etter at A hadde drept barnets mor.
Eidsvoll herredsrett avsa 4. mars 1988 dom med slik domsslutning: "A gis fortiden ikke samværsrett med datteren C C." A anket avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett som 18. november 1988 avsa dom med slik domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til det offentlige 6.075 - sekstusenogsyttifem - kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
Når det gjelder partenes påstander og rettens begrunnelse vises det til herredsretten og lagmannsrettens dommer.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens domsslutnings punkt 2 til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Den kjærende part hevder at unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd skulle ha vært anvendt. I begrunnelsen heter det blant annet: "Imidlertid mener A at han hadde en meget fyllestgjørende grunn til å føre saken for dommstolene. Videre at saken var av en så usikker karakter med hensyn til resultatet, at han var berettiget til dette." Det anføres også at man i slike saker hvor følelser spiller en utpreget rolle for de impliserte parter, bør kunne angripe en avgjørelse som går en i mot, uten at det er overveiende sannsynlig at man blir idømt saksomkostninger. Det har hele tiden vært et sterkt ønske fra den kjærende part om å få bli kjent med datteren.
A har lagt ned slik påstand:
1. A frifinnes fra å betale saksomkostninger med kr 6.075,- til det offentlige som tidligere fastslått i dom av Eidsivating Lagmannsrett i sak nr. 318/88 HL NR. 478/88.
Kjæremotparten finner ikke at det foreligger slike omstendigheter som berettiger anvendelse av unntaksregelen i tvistemålsloven §172.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand: "Lagmannsrettens dom stadfestes." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, herunder om lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig. Videre er utvalget bundet ved lagmannsrettens bedømmelse av sakens bevisligheter. Det vises til tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannsretten har ikke uttrykkelig nevnt hvilken lovbestemmelse den har anvendt ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet. Dette er imidlertid åpenbart tvistemålsloven §180 første ledd, hvoretter den som forgjeves har anvendt anke, skal ilegges omkostninger i høyere instans, med mindre retten på grunn av særlige omstendigheter finner å burde frita ham for dette. Utvalget kan ikke se at omkostingsspørsmålet er avgjort i strid med loven ved at lagmannsretten har anvendt hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Etter omstendighetene kan utvalget heller ikke se at det er noen feil at lagmannsretten ikke nærmere har begrunnet at unntaksbestemmelsen ikke er benyttet.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.